Back to basic

Jeg var i steinalderen i dag.
Hadde skriftlig engelskprøve - med papir og blyant (!)

Det gikk ganse interessant egentlig. Mens jeg satt og skulle fortelle om menneskerettigheter, så kom jeg liksom ikke på noen i det hele tatt. Går det egentlig an?!
Så jeg skreiv om vær og vind, temperaturer og børsen i Usa.
Neida, jeg gjorde ikke det. Jeg skreiv om rettigheten til å leve. Får satse på at han skjønner håndskrifta mi.

And it's just been one of those days

Jeg har vært på cowboyparty.
Og hatt 6 Øst-Europeere på middag.

Jeg har vært hjelpeleder for 35 crazy kids på badeland.

Og grått fordi jeg synes ting er urettferdig.

Jeg har gjort lekser under studietimen.
Og sett en halv halvmorsom film.

Også har jeg funnet bilder på den gamle, stasjonære datamaskinen.

Jeg har ikke ledd så masse på 30 år. Minst.

2 in 1

Det er fredag i dag.

Og det er helg.

Denne helga blir bra.

Jeg får henge med min kjære.

Vi skal på cowboyparty.

Vi skal være hjelpeledere på badeland.

Også reiser Victoria til Ukraina for 6 mnd.

Helg blir aldri helg for meg før på lørdag. Siden jeg jobber hver bidige lørdag, er det kl. 16.00 jeg kan si at det er helg. Jeg har jobbet hver eneste lørdag i ett og et halvt år nå, med unnttak av 4-5 lørdager hvor jeg har tatt meg fri. Jeg savner lørdagsfri. Det er avslappning det.

Men helga blir bra.

Her er jeg og Karl, stappet i yndlingsgensern hans. Også fikk jeg den! God Bless him.

Ett år til neste gang. Og aldri igjen

Jeg sprang Cupern i dag.
Og jeg døde. Nesten.

Det var sykt, jeg sprang 5 runder i forhold til fryktende 3.

Maratonet neste nå.

Det smertet litt å se Vegardo springe tre ganger forbi meg, minst. Men jeg er stolt av han. Samme med Marte. Jenta sprang 6 runder, og jeg er kry av henne. Men fy hvor glad jeg er for at jeg ikke døde. Det er noe å være stolt av, det.

Da jeg begynte på 5.runde, ropte jeg til gymlærarn at det er ett år til neste gang. Dette skal ikke gjentas. Hvem vet om jeg overlever neste gang.

I dag skal jeg, Karl og Dea være hjelpeledere på Atlanterhavsbadet for 50 crazy kids på Ten To Teen fra Sion. Brodern gjorde store øyne når jeg sa jeg skulle bade. Han sa jeg ikke var typen. Han har kanskje rett. Men hva om coopern har gitt meg sixpack til å briefe med?

The final countdown

Jeg skulle levere inn sluttrapporten min for stumfilmen i sort hvitt vi har strevd med i noen uker nå.
Men jeg visste ikke hvordan man skrev et slik dokument. Så jeg skrev det jeg kunne i går.
Og jeg visste ikke hvordan man skulle åpne plastiketuiet på det nye, lukkede headsettet mitt.
Så mens jeg fikk rapportmal via minnepenn, gikk Nupen løs med saks og åpnet fint og pyntelig headsettet mitt, Tonje sendte melding om at hun hadde forsovet seg, og min kjære sa han var glad i meg og at vi måtte henge sammen de få minuttene vi får under pausen.
Det er en standardmorgen. And I like it.
(Bare ikke det med den sluttrapporten, da. Også misunner jeg Tonje for den ekstra skjønnehetssøvnen.)


Så takk og pris. Vi fikk utsette den rapporten i to timer, jeg driver på med den nå, og jeg ser hvor himmla mye unødvendige ting jeg har skrevet, og hvor lite av det viktige jeg har fått med meg.

Nå skreiv lærarn akkurat at det er 33 min til deadline på tavla.
-Ikke for å stresse dere, sa han. Rapporten teller halve av karakteren på dette prosjeket.

Kult.


....
25 minutter igjen.

Fillern. Jeg tar ikke dette seriøst nok.

Deler et bilde fra siste kveldsmat med Monica før hun reiste for en måned siden.
Noen som kan koke kakao til meg?

Top 10

Nå har jeg samfunnsfag. Og jeg skal sette opp en liste.
Vi skulle sette opp en liste over de 10 viktigeste tingene i livene våre i rangert rekkefølge.

Jeg tenkte å skrive Jesus på nr. 1, men så fikk jeg vite at det var ting vi kunne kjøpe og ikke ord som venner og familie eller tro.
Så da kom Sko på 1.plass.
Eller, faktisk, nei, det var Mat som kom på 1.plass.
Det er litt viktig for å leve, for å si det sånn.


Benedicte trenger:

1.Mat
2.Sko


Det ble en lang liste, du.



Elllers så skal jeg på kjøretime igjen i dag. Det blir saker. Jeg skal råne igjennom storgata med klatrebegrepet og trekk og skyv. Normalbrems, ikke minst. Jeg skal rule busstoppene med mine stoppe - og starteskills, og nyte at det koster 1000 kr for 1 time og 30 min med intens kjøring. Livet er meg merkverdig.



Legger ved et bilde vi tok for ett år siden da Media hadde merket at Mac hadde webcamera med forskjellige funksjoner. (Som om vi ikke visste det fra før, liksom)

Jiha

Nå har jeg prøv å finne klær til lørdagens cowboyparty. Klærne lå i en utkledningskiste på kosekroken på loftet, og jeg endte opp med å se ut som en prostituert en fra russland. Så når jeg selv en vakker dag blir mor, må jeg revurdere hva som egentlig burde ligge i en utkledningssamling for barn.

May I give you a problem?

Jeg har et luxusproblem.

Jeg lurer på om jeg skal kjøpe fjellsko med høyt eller lavt skaft.

Jeg som ikke en gang går på fjellet.

Jeg har et luxusproblem.
Jeg vet ikke om jeg skal kjøpe kakao på Narvesen med eller uten melk.


Jeg som ikke liker melk engang.






Jeg har et luxusproblem.
Jeg lurer på om jeg skal spille på pianoet oppe i stua eller nedi kjellerstua.


Jeg som ikke kan noter, da.

Jeg har et luxusproblem.
Jeg vet ikke om jeg skal betale Sverigeturen min cash eller kontant.


Jeg som ikke har nettbank.






Jeg har et luxusproblem.
Jeg vet ikke om jeg skal satse på Mac eller Pc ved neste laptopkjøp.


Jeg som ikke kan å opprette en administrator engang.













Jeg har et problem.

Jeg sitter å blogger på en lørdagskveld.

Noe abstrakt og noe konkret

Jeg digger uttrykkshistorie. Selv om Svein spår at det blir det hardeste faget vi får i år, så digger jeg det.

Vi har fått et prosjekt i dag. Vi skal lage en A3 plakat som skal omhandle: Forholdet mellom det konkrete og abstrakte eller abstrakte og det konkrete, alt ettersom hvordan man liker å se på saken.
Det blir gøy og svetting av blod.

Jeg gleder meg.

Jeg har fått lyst til å jobbe på trykkeri og ha en minstelønn på 190 kr i timen.

Også skal vi ta en fotodokumentar på mandag og sove ekstra lenge. Det blir skøy.

Nå sitter jeg i timen og tar bilder av meg selv.

(Som om det var noe nytt)

Jærra

Dersom du spør, så er svaret NEI. Jeg har IKKE fått ånden over meg. Men jeg blogger likevel.

Nå har jeg gjort masse masse. Jeg har herlige tider med min kjære, klipt hull i buksa mi og snakket med Monica.
Jeg har spist chips (3mnd siden sist!!!!!!!!!!!!) og sovet mer enn jeg gjorde hele fjordåret tilsammen, likevel er det ikke godt nok.
Jeg har vaska ned hele kjellerstua, ikke shoppa så mye som vanlig og virkelig interessert meg innenfor utrykkshistorie.

Og nå skal jeg gjøre masse masse.
Lese til teorien, lese på leksa, skrive brev til Monica og bli en bedre tur-gåer og kokk. Jeg har litt av noen ambisjoner. Joda, ting skjer, og ting skal skje.

Livet er verdt å leve!


Dessuten fikk jeg en åpenbaring ved kjøkkenbordet her forleden kveld;
Gud er ikke noen, han er EN.
Saker!