Jeg har blitt myk. Min herved verdslige nye yndlingssang for tiden (yndlingssanger forandrer seg nemmlig HEEEELE tiden med meg) har kommet med vårånden i hytter og skap og den synges av en boyband-ala' myk dude med silkestemme og blondt hår. Jeg begynner å bli bløt tror jeg. Ser tendenser til det nå om dagen.
Men den er så lekker! Det var like før jeg gråt da jeg såg musikkvideoen. Kan man få bedre dramaturgi sammen med en så rørende tekst, en så fin melodi, en så flink artist og en så spesiell musikkvideo?
Man har liksom ikke noen valg. Man må bare like den. Og, If tomorrow never comes, Ronan Keating, would you know how much I love your song?
Med alt dette bløte snakket fikk jeg lyst på bløtkake.
Søtt.
Tuesday, April 22, 2008
Subscribe to:
Posts (Atom)