Thursday, March 01, 2007

Fra en taper

For noen små evigheter siden, det kalles minutter, satt jeg ved dataen og var helt fortvilet. Jeg satt og tenkte på hvorfor jeg ikke kom inn på internett, det måtte ha skjedd noe galt med linja, hvorfor livet mitt var så kjedelig og dagene en uendelig lang rutine som skulle utfylles. Jeg kjente jeg ble irritert over hvorfor jeg ikke så ut som Paris Hilton og hvorfor jeg ikke hadde en kjæreste som kunne fylle ut tomrommene mine på skolen, hjemme, i helgene og på søndager. Søndager er kjedelige.

Jeg irriterte meg over pengene mine. Hvorfor jeg ikke hadde rå til alt jeg ville. Hvorfor jeg ikke hadde en bærbar data og en fremtid som var utpekt. Jeg var så innmari egoistisk, syntes synd på meg selv. Det var en helt normal halvtime.

Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Så jeg begynte å be for dataen. Åpnet opp øynene, forventet at google.no skulle sprette opp og by meg et nytt liv. Jeg sukket, slo av datamaskinen uten å trykke på avlutt og rød knapp, bare trykte på av/på knappene og gikk ut med tallerkenen. Og glasset. Stappe uten ketchup er ikke særlig godt.

Jeg gikk inn igjen, slo på maskinen, det tok en stund, jeg tenkte at det var min skyld, min skyld, nå hadde jeg sikkert ødelagt noe igjen. Men jeg hadde feil. Som jeg så ofte har. Men denne gangen var det en positiv feil. Som oftest sliter jeg med de negative.

Dataen klikka. Den stoppet helt opp. Men jeg rakk å lese brevet ditt. Jeg rakk å få høre om potteplanten og om våre to ører, men bare en munn. Jeg rakk å tenke på hvor dum jeg følte meg, og hvor rett jeg hadde til å synes at jeg selv var dum.

Nå sitter jeg her. Skriver og vet ikke hva jeg skal si.

Tusen takk Monica, for å åpne deg selv til meg. Tusen takk for at du er en så god lytter. Og jeg ber til Gud om at jeg skal få være til like stor hjelp for deg som du er for meg. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte eller hvor jeg skal slutte. Men Monica, du skal vite at uansett hva jeg sier, uttrykker eller skriver til deg, skal du vite at du er på andre plass når det kommer til folk som er nær meg. Førsteplassen er dessverre utkonkurrert av Jesus. Men du er på en trygg andreplass. Jeg snakker til deg og til Jesus om alt. Det høres bra ut, gjør det ikke? Men slapp av, jeg skal ikke be deg om å fikse problemene mine, kaste bort syndene mine eller dø for meg. For meg er det godt nok å vite at du vil ha meg. Du og Jesus er ganske lik. Det føler jeg i alle fall. Jeg elsker dere begge to. Og jeg håper at dere begge elsker meg.

Benedicte