”Kom, så går vi ut,” sier du, drar meg i armen, trekker ut noen tråder fra genseren min på veien ut døra og ler mot vinden.
Jeg springer etter, følger etter deg og ser på røde tråder som krøller seg bort i et hjørne.
”Her,” du viser meg noe jeg ikke akkurat greier å få tak i.
Jeg myser, sier at jeg ikke ser noe.
”Se en gang til,” svarer du, men jeg ser ikke mer, jeg bare spør.
”Hva skal vi gjøre,” spør jeg og ser litt brydd ut.
Vi går bort til treet. ”Klarer du toppen?”
Jeg begynner å klatre.
Gren for gren.
”Nå kommer jeg og tar deg,” du ler enda mer, og starter å klatre.
Vi klamrer oss til grener og ler i kapp med klærne på tørkestativet.
Går fra gren til gren i takt med hjerteslagene og musikken i sjelen.
Plutselig trer tyngdekraften inn, og stillheten er på førsteplass.
Uten pust og forståelse går vi inn.
Takk for i dag, sier vi og går hvert til vårt.
Inne i stuen viser solen flekkene på verandadøren mer tydelig enn i fjor.
Jeg springer etter, følger etter deg og ser på røde tråder som krøller seg bort i et hjørne.
”Her,” du viser meg noe jeg ikke akkurat greier å få tak i.
Jeg myser, sier at jeg ikke ser noe.
”Se en gang til,” svarer du, men jeg ser ikke mer, jeg bare spør.
”Hva skal vi gjøre,” spør jeg og ser litt brydd ut.
Vi går bort til treet. ”Klarer du toppen?”
Jeg begynner å klatre.
Gren for gren.
”Nå kommer jeg og tar deg,” du ler enda mer, og starter å klatre.
Vi klamrer oss til grener og ler i kapp med klærne på tørkestativet.
Går fra gren til gren i takt med hjerteslagene og musikken i sjelen.
Plutselig trer tyngdekraften inn, og stillheten er på førsteplass.
Uten pust og forståelse går vi inn.Takk for i dag, sier vi og går hvert til vårt.
Inne i stuen viser solen flekkene på verandadøren mer tydelig enn i fjor.
