And it's just been one of those days

I går bakte jeg cookies til min kjære. I dag skal jeg overlevere dem. Bakt med kjærlighet, skal jeg si.

I går gjorde jeg lekser om løveunger og strevde med typografi og Photoshop. I dag skal jeg levere det. Hardt arbeid, skal jeg si.

I går la jeg meg tidlig for å være litt uthvilt. I dag er jeg trøtt. Når engelsklærern spør om hvorfor jeg skulka leksa, må jeg svare. La meg seint, skal jeg si.

I går var det fint vær, litt grått, litt kaldt. I dag er det snø. Jeg er i stemning. God jul, vil jeg si.

Her baker jeg, Christine og Karl boller for noen uker siden. Namnam.

Han gir de trette styrke

Jeg er sliten.
Det er så mye lekser. Prøver. Innleveringer. Det er så mange venner å henge med. Det er så mange aktiviteter å holde på med. Det er så mye buss. Det er så mye å delta på og i. Det er så mye å skulle gjøre ditten og datten. Det blir så lite søvn.
Men jeg tror ingen kan være så sliten og ha det så bra som jeg har det. For jeg har det virkelige bra.

Jeg har venner som er der, uansett. Jeg kjeder meg aldri.
Jeg har en kjæreste som er den snilleste jeg kjenner, han støtter meg i tykt og tynt.
Jeg har en menighet som backer meg opp og tror på meg.
Jeg har en familie som bryr seg.
Jeg har en klasse som er utrolig morsom.
Jeg har folk rundt meg overalt, føler meg aldri ensom.

Også har jeg Gud.

Jeg er den heldigste slitne jeg kjenner.
Og da er det ikke så slitsomt.

.

Her om dagen fikk jeg ta bilde av en av årets siste blomstrer.

Det varmet.

My brother and his fall

Høsten 2008

Ny CD i salg om noen år

Jeg hadde vært en elendig manager.
Men jeg kunne ha vært en fotograf.
Den dagen brodern blir populær musiker, kan jeg stå for bildene. Du og du, nå gikk det nettopp opp for meg at jeg lever drømmene mine igjennom han.

Verden i bilder

Bokhandleren i Molde har glemt å ta inn bok-kassa si for kvelden.

Jeg kjente faktisk ingen fristelse.

Ukrainske bilder. BX. I like it.

Våre ukrainske venner har dratt hjem igjen,
og jeg har eksprimentert med Summer Glow bodylotion.

Jentekveld med Fillip på laget er veldig veldig koslig en stormende høstaften.

Og best av alt: Karl har lovet meg en slik en dersom vi en vakker dag gifter oss.
Highland Westie White Terrier, I love you.

Jeg skulle gjerne gitt dere vakre bilder. Jeg skulle gjerne ha tatt flere bilder. Men jeg har levd sammen med et 4 megapixels kamera som er døpt Panasonicen. Og ja, det er et digitalkamera.
Snakk om å ha sunket i gradene.
Min Canon har vært i skyggen den siste måneden, jeg finner ikke batteriladeren. Og uten strøm kommer man ikke så langt her i verden.

Lurer på hvordan de greide seg for 300 år siden.

Snøbelagt russer og utro statsminister

Jeg har nå grått av å se en film der handlingsstedet er i Isfjorden om en russer som var i området under 2.verdenskrig.
Jeg er svak.
Og stolt av Norsk film.

Akkurat nå sitter jeg i Mediekommunikasjonstime og hører på samtaler om åndsverk, opphavsrett, privat- og offentlig arena. Det viser seg at journalister ikke har lov til å skrive all verdens om hvem som helst. Det visste jeg jo om fra før. Men har ikke sett det så mye i praksis, akkurat.

I går hadde jeg filmprøve, og jeg hadde lest 2 sider av 100. Som alltid tenker jeg at jeg skal lese på bussen fordi kl. 23 kvelden før hadde jeg fortsatt ikke kommet lengre enn de 2 sidene jeg hadde skummet over samme dagen. Men på bussen snakker jeg med Tilde. Eller søskenbarnet mitt. Eller noen andre. Eller med meg selv. Så det ble ikke noen lesing, akkurat. Men jeg endte opp med 6/5 på prøva innenfor filmens verden. SÅ joda, jeg skal ikke klage.

Nå skal jeg nyte litt mer diskusjonene om hva media ville ha gjort dersom Stoltenberg hadde vært utro.

R.I.P, mate.

Ja, jeg vet at det ikke er lov til å drikke i klasserommet.

Nei, jeg bryr meg ikke.