110 %

Hel.
Lykkelig.
Komplett.

Umulig uten
Jesus.

Blader daler ned i skjul

Høst.

Aaaaaaaaaah!


Jeg elsker nesten høsten. Jeg vet det er å ta litt i, man kan elske kjæresten sin, moren sin og til en grad sin tante, men et abstrakt objekt som ikke engang er et objekt, bare ett ord for å sette navn på en årstid kan vare å dra alt streken alt for langt. Men jeg er simplethenn så glad i å gå ute med refleks og votter og dra hetten godt over hodet, ta en kjapp slalom mellom brøytestikkene mens jeg tenker på Peach Paradise Tea og kakao med krem at jeg får kriblinger i magen når jeg tenker på de mørke kveldene som skal komme når høsten trer inn.

Høsten.

Nyt den!

Du får den alt for sjeldent ¤

En sommerferie utenom det vanlige

Under trærne
en middag
en CD spiller og dialog
Knuses tanker og problemstillinger som har stilt seg opp i tog

De har marsjert for lenge
Vi er trøtte av takten
Gå bort ifra våre liv
Stopp denne jakten!

Kunstnere, talentfulle og begavede personer
Ender blant mauren i italienske tidssoner

Gud, ta kontrollen, hjelp oss å forstå
At Du er den inspirasjonskilden vi vil bygge våre talenter på!

Sammen igjennom livet går vi ikke alene
Vi har Gud som veiviser, han er alltid tilstede

Min venn Bussen

Det jeg liker er å sitte på bussen. Jeg trenger ikke å gjøre, jeg liker bare å sitte, se, tenke, filosofere, gruble og nyte det jeg har i hele kroppen.
Jeg liker å sette på musikken på maks volum, se på fuglene som flyr i takt med hverandre, men i utakt med hjerte og musikkrytmen jeg har i sjelen og øret.
Jeg liker bare å vite at det er jeg og bussen, ikke noen andre, ikke alle andre, bare jeg og en for en gangs skyld. Kanskje det er det at jeg liker å være for meg selv, noe jeg så sjeldent er.
Kanskje det er det at jeg liker å vite at det er en plass jeg føler at jeg kan slappe av og tenke på livets finesser og for en gangs skyld gå igjennom tankegangen.

Min venn Bussen.