Men jeg visste ikke hvordan man skrev et slik dokument. Så jeg skrev det jeg kunne i går.
Og jeg visste ikke hvordan man skulle åpne plastiketuiet på det nye, lukkede headsettet mitt.
Så mens jeg fikk rapportmal via minnepenn, gikk Nupen løs med saks og åpnet fint og pyntelig headsettet mitt, Tonje sendte melding om at hun hadde forsovet seg, og min kjære sa han var glad i meg og at vi måtte henge sammen de få minuttene vi får under pausen.
Det er en standardmorgen. And I like it.
(Bare ikke det med den sluttrapporten, da. Også misunner jeg Tonje for den ekstra skjønnehetssøvnen.)
Så takk og pris. Vi fikk utsette den rapporten i to timer, jeg driver på med den nå, og jeg ser hvor himmla mye unødvendige ting jeg har skrevet, og hvor lite av det viktige jeg har fått med meg.
Nå skreiv lærarn akkurat at det er 33 min til deadline på tavla.
-Ikke for å stresse dere, sa han. Rapporten teller halve av karakteren på dette prosjeket.
Kult.
....
25 minutter igjen.
Fillern. Jeg tar ikke dette seriøst nok.
Deler et bilde fra siste kveldsmat med Monica før hun reiste for en måned siden.
Noen som kan koke kakao til meg?
No comments:
Post a Comment