Saturday, December 29, 2007

Et kjælighetsbrev

Mitt Barn…

Du vet kanskje ikke hvem jeg er, men jeg vet alt om deg…Salme 139:1 Jeg vet når du sitter og når du står oppreist…Salme 139:2 Jeg er vel kjent med alt du er…Salme 139:3 Til og med hvert eneste hårstrå på ditt hode vet jeg om…Matteus 10:29-31 For du ble skapt i mitt bilde…1. Mosebok 1:27 I meg lever du og beveger deg og er til…Apostlenes gjerninger 17:28 For du er min slekt… Apostlenes gjerninger 17:28 Jeg kjente deg allerede fra før du ble unnfanget …Jeremia 1:4-5 Jeg bestemte deg da jeg planla skapelsen…Efeserne 1:11-12 Du var ikke en feiltagelse, for alle dine dager er skrevet opp i min bok…Salme 139:15-16 Jeg fastsatte den eksakte tiden for din fødsel og hvor du skulle bo… Ap.gj. 17:26 Du er skremmende og vidunderlig skapt…Salme 139:14 Jeg vevde deg sammen i din mors mage…Salme 139:13 Og jeg dro deg fram den dagen du ble født…Salme 71:6 Jeg har blitt fremstilt feil av dem som ikke kjenner meg…Johannes 8:41-44 Jeg er ikke langt borte fra deg eller sint, jeg er sann kjærlighet…1 Johannes 4:16 Og det er mitt dypeste ønske å få gi deg min kjærlighet …1 Johannes 3:1 Rett og slett fordi du er mitt barn og jeg er din far…1 Johannes 3:1 Jeg tilbyr deg mer enn din jordiske far noen gang har kunnet tilby…Matteus 7:11 For jeg er den perfekte far… Matteus 5:48 Hver god gave som du mottar kommer fra min hånd …Jakob 1:17 For jeg er din forsørger og den som møter alle dine behov… Matteus 6:31-33 Min plan for din fremtid har alltid vært fylt med håp…Jeremia 29:11 Fordi jeg elsker deg med en evig kjærlighet…Jeremia 31:3 Mine tanker for deg er like talløse som sandkornene på stranden…Salme 139:17-18 Og jeg fryder meg over deg med jubel…Sefanja 3:17 Jeg vil aldri slutte med å gjøre godt mot deg…Jeremia 32:40 For du er min verdifulle eiendom …2. Mosebok 19:5 Av hele mitt hjerte og hele min sjel ønsker jeg at du skal slå rot …Jeremia 32:41 Og jeg vil vise deg store og vidunderlige ting…Jeremia 33:3 Dersom du søker meg av hele ditt hjerte, vil du finne meg…5. Mosebok 4:29 Ha din lyst i meg, og jeg vil gi deg alt ditt hjerte ønsker…Salme 37:4 For det er jeg som gir deg disse ønskene…Filipperne 2:13 Jeg er i stand til å gjøre mer for deg enn du kan klare å forstå…Efeserne 3:20 For jeg er din største oppmuntrer…2 Tessaloniker 2:16-17 Jeg er også den Far som trøster deg under alle dine problemer…2 Korinterne 1:3-4 Når du har hjertesorg, er jeg nær deg…Salme 34:19 Som en hyrde bærer et lam, har jeg båret deg nær til mitt hjerte…Jesaja 40:11 En dag vil jeg tørke vekk hver eneste tåre fra dine øyne…Åpenbaringen 21:3-4 Og jeg vil ta vekk hver eneste smerte du har lidd her på jorden…Åp. 21:3-4 Jeg er din Far, og jeg elsker deg slik jeg elsker min sønn Jesus…Johannes 17:23 For min kjærlighet for deg er forløst i Jesus …Johannes 17:26 Han er det nøyaktige bilde av min eksistens…Hebreerne 1:3 Han kom for å demonstrere at jeg er for deg, og ikke imot deg…Romerne 8:31 Og for å fortelle deg at jeg ikke teller dine synder…2 Korinterne 5:18-19 Jesus døde slik at du og jeg kunne forsones …2 Korinterne 5:18-19 Hans død var det ultimate uttrykk for min kjærlighet til deg …1 Johannes 4:10 Jeg ga opp det jeg elsket for å prøve å få din kjærlighet…Romerne 8:31-32 Dersom du mottar min sønn Jesus som gave, da mottar du meg…1 Johannes 2:23 Og ingenting vil noen gang skille deg fra min kjærlighet igjen…Romerne 8:38-39 Kom hjem og jeg vil holde det største selskapet himmelen noen gang har sett …Lukas 15:7 Jeg har alltid vært Far, og vil alltid være Far…Efeserne 3:14-15 Mitt spørsmål er…Vil du være mitt barn?…Johannes 1:12-13 Jeg venter på deg…Luke 15:11-32

Kjærlig hilsen fra din himmelske far, den allmektige.





Ta det til deg. Det er sannhet.
Det varmer.

Sunday, December 16, 2007

"Dei penaste jentene på Tv" - en katastrofe

”…Helhetsinntrykket er altså et håpløst tilfelle hvor det ikke kommer til å bli en løsning før de finner en annen person til å erstatte tapet etter hverandre… ”

Nå er jeg nesten grundig lei. Jeg har stirret på et dikt som jeg skal analysere uten noen som helst slags overhode i det hele tatt erfaring. Jærra, dette blir bra! Jeg har lest en masse tulle-dikt-analyser igjennom min storhetstid da jeg satt på tragisk.com og leste det morsomme fant, og det har hatt en høyst dårlig påvirkning på meg. Jeg kunne sitte timesvis på den nettsiden i mine tidlige tenåringsår og lese vrøvl, åja, det er genial skriving, men nå får jeg kjenne den bitre ettersmaken.

Jeg kommer nå altså til å levere en analyse hvor jeg nevner:
” Diktet ville ha vært helt annerledes uten denne mangelen på kommunikasjon, han hadde ikke trengt å ikke tenke på henne han alltid tenker på, hun hadde sikkert fortsatt skrevet i dagboken sin, men hun hadde ikke sett så dystert på livet og vært så drastisk at hun trengte å springe ut i natten med nakne skuldrer. Dette er med andre ord en kjærlighetshistorie hvor de aldri fikk hverandre. Men vil de i dette sekund hvor diktet skrives ønske å virkelig bli sammen? Noen vil kanskje se på diktet i tråd med standardoppsettet ” Romeo og Julie” av Shakespeare. De to siste verselinjene (”Men ho med dagboka skal gå ut i natta og bli våt / på dei nakne skuldrene.”) kan tolkes slik: jenten drukner seg selv. Noen vil påstå at de fikk aldri hverandre, ulykkelig kjærlighet. Likevel tror jeg at hun heller går inn i en ny epoke hvor hun er fri fra å tenke på han, og siden han ikke tenker på henne denne dagen, er han også er over henne. Tiden de er i nå er tung , men det vil komme seg over det, han vil våkne opp (i diktet er han trøtt) og hun vil være fri fra tanken på han (hun vasker seg).”

Jeg fortviler. Når jeg skal lese over det jeg har skrevet husker jeg ikke hva jeg har ment med det, også har jeg et alt for tungvindt språk. Når selv jeg har problemer med å tolke det jeg har skrevet…
Unnskyld norsklærer, jeg skal gjøre det bedre neste gang. Unnskyld Finn Øgerlænd, du har et stilig dikt, men jeg er ikke den rette til å tolke det. Unnskyld meg selv for å gjøre lekser på min eneste fridag.

Takk.

Thursday, December 13, 2007

Jesus!

Vil bare si at jeg er inderlig inderlig glad i deg :)

Wednesday, December 12, 2007

Push det button

My hero


You have stolen my heart


You took my old life and made me new
One prayer away
There you are
With me
Always and forever

I love you


What else can I say

I'm in love with you






Jesus



To my hero


You are the senter of my universe
To show this - I use Converse
(Overhode ikke saklig i det hele verdens tatt)

Monday, December 10, 2007

Til alle mine små selv om jeg ikke er Jesus

Nå har jeg og Kristina kokt nesten seks liter med kakao.
Jeg og Monica har rånet rundt på plassen uten ansvar og lov, og jeg prestere å kjøre i revers (eller prøve å rygge) uten å holde på klutchen.
Jeg og Andrea har snakket i timesvis i telefonen, jeg og Smith har skrevet milevis med brev, jeg og Heidi har mimret tilbake til gamle dager og jeg og Ingrid har frisket litt på vårt rumenske vokabular.

Tenk, dere er noen av de få skjønne jeg har i livet mitt. Hvor heldig jeg er!

Gud Velsigne dere, jentene mine! <3

Wednesday, December 05, 2007

Jul kun 120 kr!


Jadda! Nå har jeg gått så langt å invistere 120 kr i en stk julesteming.
Siden TVNorge ikke funker på grunn av TVNordvests og TVSunnmøres morsomme påfunn om å innvardere stuene til enormt mange romsdalinger (og nei, jeg klager ikke, jeg ser ikke på tv, det er kun nå i julen når det er nødvendig å få med litt av en adventsserie fordi det gir en overfladisk julefølelse), så måtte jeg gå alvorlig til verks. Jeg ville se Nissene på låven, men det ville ikke det nye bakkenettet.

Jeg gikk i tankeboksen.

NRK1, jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine. Barnas SuperJul...?
TV2, jeg vet ikke helt hva jeg skal si, Olsen Banden for tredje gang? Det er ikke hver gang alle gode ting er tre.
Også gode TVNorge da, dere kan sakene! Men når kristiansundere og sunnmøringer slår seg sammen for å forenes, så har de bestemt seg. Og da hjelper det ikke å klage, TVNorge kommer ikke rekende på en fjernkontroll når ”e” og ”ej”, for å ikke snakke om ”æ” har fått viljen sin og tatt tast nr. 3 på kontrollen. Akkurat den knappen jeg skulle trykke på for å kunne skue nisser i nissedrakter i en latterlig spøk av en realityserie, var tatt av en intern kanal.
Det skulle ikke bli noen SuperJul. Og jeg liker ikke røde kofferter. Har ikke en enorm kjærlighet til å se på fuktighetsskader i pauserommet til Halsa Kommune. Tiltaket var drastisk, det var ikke så mye å gjøre annet enn å spore opp en jul på TV selv.

Og det skal igjen nevnes, jeg ser ikke på TV. Jeg liker å tenke at jeg har ett liv, og at jeg har bedre ting å gjøre. 45 min i uken er TVen på. Da er det nemmelig House. That’s it. Intet mer - Intet mindre.
Men en tradisjon som har gått over årrekker er vanskelig å trekke tilbake. En jul uten adventskalender på skjermen er ikke jul.
Alternativet var å søke opp en kalender på YouTube, men jeg slo den raskt fra meg. Jeg trengte ordentlige og konkrete saker.

Det var den andre tanken som kom opp som ble løsningen: Gå på jakt.
Alle butikkhyller skulle gjennomgås, på Esso, på Playcom, på Mix, på Statoil, på Music1, valgene var mange, og håpet var stort.
Det kom til å vise seg at vandringen ble velsignet kort, og den forventingsfulle følelsen var tilstede under hele semonien. For jeg fant den. Jeg har funnet den. Seks timer med latter som skal lede meg igjennom ventetiden med overdramatisering og tull.
Takk Mix. Takk Nissene på Låven på DVD-utgave. Takk for 120 kr på kortet.

Men likevel det nevnes: NRK1, TV2, Tv Nordveste og TvSunnmøre: jeg vil ha et par ord med dere.

En tanke fra gulvet


Tenk å leve!

Tenk å nyte!

Tenk å tenke!

Tenk å eksistere!

Tenk å glede!

Tenk å sette pris på!

Tenk å elske!

Tenk å være elsket!



Tenk å ha Gud!

Wednesday, November 21, 2007

110 %

Hel.
Lykkelig.
Komplett.

Umulig uten
Jesus.

Thursday, November 08, 2007

Blader daler ned i skjul

Høst.

Aaaaaaaaaah!


Jeg elsker nesten høsten. Jeg vet det er å ta litt i, man kan elske kjæresten sin, moren sin og til en grad sin tante, men et abstrakt objekt som ikke engang er et objekt, bare ett ord for å sette navn på en årstid kan vare å dra alt streken alt for langt. Men jeg er simplethenn så glad i å gå ute med refleks og votter og dra hetten godt over hodet, ta en kjapp slalom mellom brøytestikkene mens jeg tenker på Peach Paradise Tea og kakao med krem at jeg får kriblinger i magen når jeg tenker på de mørke kveldene som skal komme når høsten trer inn.

Høsten.

Nyt den!

Du får den alt for sjeldent ¤

Monday, November 05, 2007

En sommerferie utenom det vanlige


Under trærne
en middag
en CD spiller og dialog
Knuses tanker og problemstillinger som har stilt seg opp i tog

De har marsjert for lenge
Vi er trøtte av takten
Gå bort ifra våre liv
Stopp denne jakten!

Kunstnere, talentfulle og begavede personer
Ender blant mauren i italienske tidssoner

Gud, ta kontrollen, hjelp oss å forstå
At Du er den inspirasjonskilden vi vil bygge våre talenter på!

Sammen igjennom livet går vi ikke alene
Vi har Gud som veiviser, han er alltid tilstede

Min venn Bussen

Det jeg liker er å sitte på bussen. Jeg trenger ikke å gjøre, jeg liker bare å sitte, se, tenke, filosofere, gruble og nyte det jeg har i hele kroppen.
Jeg liker å sette på musikken på maks volum, se på fuglene som flyr i takt med hverandre, men i utakt med hjerte og musikkrytmen jeg har i sjelen og øret.
Jeg liker bare å vite at det er jeg og bussen, ikke noen andre, ikke alle andre, bare jeg og en for en gangs skyld. Kanskje det er det at jeg liker å være for meg selv, noe jeg så sjeldent er.
Kanskje det er det at jeg liker å vite at det er en plass jeg føler at jeg kan slappe av og tenke på livets finesser og for en gangs skyld gå igjennom tankegangen.

Min venn Bussen.

Tuesday, July 24, 2007

Tur Retur


Vi lurte alltid på hvorfor tittelen og sangteksten ikke passet sammen, hvorfor noen brukte Q-tips til å rense vinduskarmen og hvorfor vi aldri ble plukket ut når vi rekte opp hendene våre så langt opp at vi hadde smerter fra kragebeinet til der muskelen begynte. Men vi hadde ingen muskler, så det ble en plass på overarmen, og vi trøstet oss selv med at vi kunne lære de ordentlige navnene på kroppsdelene våre når vi skulle bli leger, men det skulle vi ikke, fordi vi skulle bli politi og kunstner, sa vi, visste ikke helt hvilken utdannelse vi trengte, og hvordan vi satt opp en søknad, men vi tenkte at i morgen er det nye muligheter og vi lo oss igjennom dagen til neste morgen da cornflakesen ikke bare var bløt, den var grønn også.

Vi drar til København, brukte jeg å si. Eller Rotterdam, det rimte, så kanskje vi skulle dra dit etter hverandre. Eller med noen års mellomrom, - pengene måtte jo rekke.
Vi lurte oss selv med å tenke at dersom vi hadde hatt penger, ville vi ha levd livet, og dersom vi var gift ville vi vært lykkelige.
Til slutt trodde vi at dersom vi fikk barn, ville vi bli ansvarsfulle, ansvarsbevisste, ha ansvar for egen lære og adferd.

Nå sitter vi i hvert vårt hjørne i denne sirkelen av vondhet og leser anatomi.

Friday, May 18, 2007

Vanish

”Kom, så går vi ut,” sier du, drar meg i armen, trekker ut noen tråder fra genseren min på veien ut døra og ler mot vinden.
Jeg springer etter, følger etter deg og ser på røde tråder som krøller seg bort i et hjørne.
”Her,” du viser meg noe jeg ikke akkurat greier å få tak i.
Jeg myser, sier at jeg ikke ser noe.
”Se en gang til,” svarer du, men jeg ser ikke mer, jeg bare spør.
”Hva skal vi gjøre,” spør jeg og ser litt brydd ut.

Vi går bort til treet. ”Klarer du toppen?”
Jeg begynner å klatre.
Gren for gren.
”Nå kommer jeg og tar deg,” du ler enda mer, og starter å klatre.
Vi klamrer oss til grener og ler i kapp med klærne på tørkestativet.
Går fra gren til gren i takt med hjerteslagene og musikken i sjelen.
Plutselig trer tyngdekraften inn, og stillheten er på førsteplass.

Uten pust og forståelse går vi inn.
Takk for i dag, sier vi og går hvert til vårt.
Inne i stuen viser solen flekkene på verandadøren mer tydelig enn i fjor.

1.februar

Du smaker ren og hvit

Jeg skjelver – du tar på meg

Blir rød og oppkvikket

Nummen

Kulde, jeg har smeltet for deg

Thursday, March 01, 2007

Fra en taper

For noen små evigheter siden, det kalles minutter, satt jeg ved dataen og var helt fortvilet. Jeg satt og tenkte på hvorfor jeg ikke kom inn på internett, det måtte ha skjedd noe galt med linja, hvorfor livet mitt var så kjedelig og dagene en uendelig lang rutine som skulle utfylles. Jeg kjente jeg ble irritert over hvorfor jeg ikke så ut som Paris Hilton og hvorfor jeg ikke hadde en kjæreste som kunne fylle ut tomrommene mine på skolen, hjemme, i helgene og på søndager. Søndager er kjedelige.

Jeg irriterte meg over pengene mine. Hvorfor jeg ikke hadde rå til alt jeg ville. Hvorfor jeg ikke hadde en bærbar data og en fremtid som var utpekt. Jeg var så innmari egoistisk, syntes synd på meg selv. Det var en helt normal halvtime.

Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Så jeg begynte å be for dataen. Åpnet opp øynene, forventet at google.no skulle sprette opp og by meg et nytt liv. Jeg sukket, slo av datamaskinen uten å trykke på avlutt og rød knapp, bare trykte på av/på knappene og gikk ut med tallerkenen. Og glasset. Stappe uten ketchup er ikke særlig godt.

Jeg gikk inn igjen, slo på maskinen, det tok en stund, jeg tenkte at det var min skyld, min skyld, nå hadde jeg sikkert ødelagt noe igjen. Men jeg hadde feil. Som jeg så ofte har. Men denne gangen var det en positiv feil. Som oftest sliter jeg med de negative.

Dataen klikka. Den stoppet helt opp. Men jeg rakk å lese brevet ditt. Jeg rakk å få høre om potteplanten og om våre to ører, men bare en munn. Jeg rakk å tenke på hvor dum jeg følte meg, og hvor rett jeg hadde til å synes at jeg selv var dum.

Nå sitter jeg her. Skriver og vet ikke hva jeg skal si.

Tusen takk Monica, for å åpne deg selv til meg. Tusen takk for at du er en så god lytter. Og jeg ber til Gud om at jeg skal få være til like stor hjelp for deg som du er for meg. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte eller hvor jeg skal slutte. Men Monica, du skal vite at uansett hva jeg sier, uttrykker eller skriver til deg, skal du vite at du er på andre plass når det kommer til folk som er nær meg. Førsteplassen er dessverre utkonkurrert av Jesus. Men du er på en trygg andreplass. Jeg snakker til deg og til Jesus om alt. Det høres bra ut, gjør det ikke? Men slapp av, jeg skal ikke be deg om å fikse problemene mine, kaste bort syndene mine eller dø for meg. For meg er det godt nok å vite at du vil ha meg. Du og Jesus er ganske lik. Det føler jeg i alle fall. Jeg elsker dere begge to. Og jeg håper at dere begge elsker meg.

Benedicte

Tuesday, February 20, 2007

Vaniljesaus på Teaterhøyskolen

Jeg vet hvordan det er å vaske buss i fem minus så det jeg nylig har vasket fryser. Jeg vet hvordan en underholder 70 mennesker på en scene når du egentlig ikke vet hva du skal gjøre, og plukke jordbær mens en fortvilt kaver med et fuglenett i håret, mellom hendene og føttene.
Men jeg vet ikke hvordan et kinesisk tastatur ser ut, hvordan det er å gå i gater av gull og hvordan det kjennes ut å kysse en fyr med yoghurt smak i munnen.
Men det kommer jeg til å finne ut, så jeg tar det ikke så tungt.
Jeg har ennå mange år å leve.

Det er ikke så vanskelig dette livet, sa en lærer til meg da jeg skulka en matteprøve og aldri kom med en melding.
Jeg ville fortelle ham om livet mitt, at jeg kanskje ikke har det like enkelt som han, men alt ser tilsynelatende bra ut, så jeg beholder fasaden og førstesiden, men håper og ber om at ingen blar om på neste side.
Jeg sa ingenting, men den dagen følte jeg meg misforstått på en underfundig måte, det hele var en fantastisk god misforståelse. Kanskje jeg ikke er en dårlig skuespiller. Kanskje er jeg flink til å skjule det jeg ikke vil skal komme ut.
Alle tankene og tingene jeg strever med er fortsatt inni meg, de vises ikke.


Du svømmer i vaniljesaus sa en venn av meg en gang, og jeg tenkte at jeg ikke burde kalle han en venn, for han kunne umulig kjenne meg.

Jeg vet at noen ganger er det så kaldt inni meg at organene fryser og jeg springer rundt i et flammehav i et håp om å tine opp, inni eller utenpå, jeg bryr meg ikke så lenge det blir litt varmere.
Og jeg vet jeg har en enkel tendens til å stole på mennesker, men lett bli skuffet, såret og sint.
Men jeg har Jesus. Hva i all verden jeg skulle gjort uten Ham, vet jeg ikke.


Takk og lov – en ting jeg kan slippe å tenke på.
Jeg sitter her og tenker litt over livet i en rosa strikkajakke som ikke er min, men mamma sin. Det var noen M’er etter hverandre, det.