Blader daler ned i skjul

Høst.

Aaaaaaaaaah!


Jeg elsker nesten høsten. Jeg vet det er å ta litt i, man kan elske kjæresten sin, moren sin og til en grad sin tante, men et abstrakt objekt som ikke engang er et objekt, bare ett ord for å sette navn på en årstid kan vare å dra alt streken alt for langt. Men jeg er simplethenn så glad i å gå ute med refleks og votter og dra hetten godt over hodet, ta en kjapp slalom mellom brøytestikkene mens jeg tenker på Peach Paradise Tea og kakao med krem at jeg får kriblinger i magen når jeg tenker på de mørke kveldene som skal komme når høsten trer inn.

Høsten.

Nyt den!

Du får den alt for sjeldent ¤