When the music fades

Man tenker hele tiden, ikke sant. Man tenker på alt og ingenting. Man tenker; Hey, jeg er sulten, jeg vil ha mat. Man er bare ikke sulten uten å tenke at man virkelig er sulten. Det er kanksje sånn med skolen, og. Med håret. Q-tipsen. Man bruker ikke en q-tips uten å tenke at man skal bruke den. Og man går ikke programert på skolen. Man går på skolen fordi man tenker at det er det man skal gjøre.
Har jeg rett?

Akkurat nå tenker jeg på at jeg skulle ha sett til risen som står og putrer/bobler over på plata der inne på kjøkkenet. Men jeg gjør ikke så mye ut av situasjonen, akkurat. Istedet for å tenke på middagen som mamma vil ha når hun kommer hjem, sitter jeg å skriver dette , og tenker at jeg skulle ha brydd meg litt mer om risen og litt mindre om det intelligente livet som foregår på nettet. Joda. Jeg tenker.


Akkurat for 15 sekunder siden kom søster inn på kontoret og ropte at det luktet brent på kjøkkenet. Jeg sprang ut, rørte om i risen, og tenkte at den ikke var så brent.


Det var dagens tekst. Dagens lille høydepunkt. Nå tenker jeg på Narvesen.
Og nå tenker jeg på hvorfor i all verden jeg kalte denne posten When the music fades.
Det får jeg tenke på.