Min venn Bussen

Det jeg liker er å sitte på bussen. Jeg trenger ikke å gjøre, jeg liker bare å sitte, se, tenke, filosofere, gruble og nyte det jeg har i hele kroppen.
Jeg liker å sette på musikken på maks volum, se på fuglene som flyr i takt med hverandre, men i utakt med hjerte og musikkrytmen jeg har i sjelen og øret.
Jeg liker bare å vite at det er jeg og bussen, ikke noen andre, ikke alle andre, bare jeg og en for en gangs skyld. Kanskje det er det at jeg liker å være for meg selv, noe jeg så sjeldent er.
Kanskje det er det at jeg liker å vite at det er en plass jeg føler at jeg kan slappe av og tenke på livets finesser og for en gangs skyld gå igjennom tankegangen.

Min venn Bussen.