"Jeg ligger her og tenker på at i morgen er dagen fremtiden min skal være i boks.
Da skal det stå på skjermen hvor jeg skal dra, jeg skal trykke på taster, jeg skal kunne forutse de neste årene i livet mitt og vite at det er dette jeg vil gjøre her i livet, det er dette jeg er skapt til og det er dette jeg mestrer.
Og jeg vet ikke om jeg kan kalle det en god følelse.
Kanskje en blandet en.
Jeg har ikke helt kontroll over hva jeg vil eller hva jeg egentlig bør gjøre."
Denne teksten fant jeg i dag, og det er vel akkurat ett år siden jeg skrev det. Det ble skrevet dagen før jeg skulle søke meg inn på videregående, og jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre, hvor jeg skulle til høsten og hva/hvordan/hvorfor/hvem jeg skulle bruke de tre neste årene i livet mitt på.
Også falt valget på media.
Hvor jeg STRORTRIVES.
Er det noe jeg har lært, så er det å stole på Gud. Tro meg, han leder.
Wednesday, February 27, 2008
Friday, February 22, 2008
Salme 23

Herren er min hyrde En Davids-salme.
1 Herren er min hyrde,
jeg mangler ingen ting.
2 Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile,
3 og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld.
4 Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.
5 Du dekker bord for meg
like for øynene på mine fiender.
Du salver mitt hode med olje,
mitt beger flyter over.
6 Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg får bo i Herrens hus
gjennom lange tider.
Monday, February 18, 2008
Skeptisk

Akkurat nå i skrivende stund kom jeg til å tenkte på dette med å være skeptisk. Være skeptisk til Gud, Bibelen og ting man ikke ser. Til engler og demoner, et liv etter døden, en mening med livet, skeptisk med å finne kjærligheten, få svar på alt og skjønne alt.
Det er altså en grunn til at jeg ikke er skeptisk til dette: Jeg hadde blitt gal!
Bibelen forteller om noe så enkelt som å tro. Det er ikke vanskeligere. Og skal man være skeptisk til det, så kommer man seg ikke særlig lengre.
Mennesket stiller seg opp og spør: Hvordan tro på Gud når man ikke kan se han? Da vil jeg svare: Du kan ikke se vinden, men du kjenner og ser hva den gjør.
Mennesket stiller seg opp og spør: Hvorfor eksisterer jeg?
Jeg vil svare: Du er skapt med en helt ufattelig bra konstruksjon, et mesterverk! Du er ikke tilfeldig, du er godt planlagt! Bare tenkt på hjernen din, på årene dine, på blodet som sirkulerer, pusten som holder deg i gang, føttene som beveger deg. Kan du se hjernen din? Men du kan kjenne den og høre hva den tenker.
Hvorfor være skeptisk når ting er så enkelt? Og klart, jeg er bare et menneske, jeg stiller meg også skeptisk til ting. Men noe jeg aldri kommer til å tvile på er at Guds eksistens er et faktum, og at du er skapt med en plan – helt perfekt til deg. Jeg kommer aldri til å stille et spørsmål som roper: Hvorfor er jeg til? Hva er meningen med livet?
Jeg er ferdig med de spørsmålene og de stoppestedene i livet, jeg har liksom kjørt videre forbi skiltet som er merket med TRO. Og jeg har det med på veien videre.
Jeg har vært en skeptiker, men jeg har nå blitt sikker i min sak. Tro. Tre enkle bokstaver som gjør det mulig for meg å akseptere at jeg har fått livet som en gave.
Skeptisk, sier du?
(Takk Rayo for å stille opp som uvitende modell. I own you one.)
Sunday, February 10, 2008
Vænt og sjå
Unnskyld.
Jeg kan være en UTROLIG stressa person, men enkelte ting tar jeg i motsettning for gitt.
Og i dag var det mammas tur til å lide - igjen.
Unnskyld for at jeg ikke kjøpte morsdagsgave. (Du får noe fint i morgen.)
Sånn, nå har jeg til og med publisert det, og da bare MÅ du få noe tilbake.
Etter å ha ranglet med Jesu etterfølgere, Disipler, JiiiiizFreaks og RusaPåGud- venner til klokka 02.00 i natt, hadde hele morsdagskalaset vandret fint forbi minnet mitt, og når pappa kom kl. 10.00 i morges og lurte på om jeg hadde mekka noe til mamma, en gave og et kort så så jeg bare rart på han og sa: Nei.
(Jeg tenkte: Fillern. Jeg som tenkte å lage kort i natt og kjøpe gave under pause på arbeid. Så langt kom jeg aldri. Hvilken overraskelse, Benedicte.)
Og det kom vel ikke som et sjokk. Som oftest produserer jeg gaver og kort fem minutter før det skal overrekkes, noe som gjør hele sermonien til et hastverk, og det blir kanskje aldri så bra som jeg kunne ønsket det kunne ha blitt. (Jeg er 110% klar over at det er min egen skyld.)
Pappa: Benedicte! Mamma vænta! Kor e korte?
Benedicte: Slapp no av! Det e ikkje i som stressa her! Det e alle andre!
Pappa: I he stått og venta på at du skulle komme, no! Ska ikkje sove vækk ungdomstia di...! Du fer skrive: Vent og sjå på kortet, også kjøpe du nåkkå sænare.
Benedicte: Jadda. I stressa ikkje i. *Går i skapet og leter etter et kort som ikke er brukt.*
Papap: Ja, ta den kattå der. Den va fin, den.
Benedicte: Nja... *Skriver kortet ved kjøkkenbordet med to forskjellige penner ettersom begge streiker omhverandre.* Tenker: Ahh..! Jeg gjør dette mot meg selv hver "høytidsdag"!
Benedicte levere kortet til mamma og sier: Her, du ska få nåkkå fint i mårrå, i he liksom ikkje komme så langt ænnå.
Mamma: Neimen... Det kortet mæ den kattå kjøpte i på plantasjen fer ei krone..!
Benedicte: Hysj, i e glad i d, i.
Så, mamma, du har sikkert begynt å blitt vant til dette. At jeg skriver bursdags-og julekort ved frokostbordet, at jeg stikker innom bensinstasjoner i et desperat forsøk på å vise hvor glad jeg er i deg med spylerveske og sjokolade, og mekke små dikt med nødrim.
Og det er ikke bare min kjære mor, men også min far, mine søsken og mine venner som lider av min nja-det-e'kke-så-alvorlig-før-noen-minutter-før-gaven/kortet-skal-levers-syndrom.
En får værra som en e om en itj vart som en sku.
Amen !
Jeg kan være en UTROLIG stressa person, men enkelte ting tar jeg i motsettning for gitt.
Og i dag var det mammas tur til å lide - igjen.
Unnskyld for at jeg ikke kjøpte morsdagsgave. (Du får noe fint i morgen.)
Sånn, nå har jeg til og med publisert det, og da bare MÅ du få noe tilbake.
Etter å ha ranglet med Jesu etterfølgere, Disipler, JiiiiizFreaks og RusaPåGud- venner til klokka 02.00 i natt, hadde hele morsdagskalaset vandret fint forbi minnet mitt, og når pappa kom kl. 10.00 i morges og lurte på om jeg hadde mekka noe til mamma, en gave og et kort så så jeg bare rart på han og sa: Nei.
(Jeg tenkte: Fillern. Jeg som tenkte å lage kort i natt og kjøpe gave under pause på arbeid. Så langt kom jeg aldri. Hvilken overraskelse, Benedicte.)
Og det kom vel ikke som et sjokk. Som oftest produserer jeg gaver og kort fem minutter før det skal overrekkes, noe som gjør hele sermonien til et hastverk, og det blir kanskje aldri så bra som jeg kunne ønsket det kunne ha blitt. (Jeg er 110% klar over at det er min egen skyld.)
Pappa: Benedicte! Mamma vænta! Kor e korte?
Benedicte: Slapp no av! Det e ikkje i som stressa her! Det e alle andre!
Pappa: I he stått og venta på at du skulle komme, no! Ska ikkje sove vækk ungdomstia di...! Du fer skrive: Vent og sjå på kortet, også kjøpe du nåkkå sænare.
Benedicte: Jadda. I stressa ikkje i. *Går i skapet og leter etter et kort som ikke er brukt.*
Papap: Ja, ta den kattå der. Den va fin, den.
Benedicte: Nja... *Skriver kortet ved kjøkkenbordet med to forskjellige penner ettersom begge streiker omhverandre.* Tenker: Ahh..! Jeg gjør dette mot meg selv hver "høytidsdag"!
Benedicte levere kortet til mamma og sier: Her, du ska få nåkkå fint i mårrå, i he liksom ikkje komme så langt ænnå.
Mamma: Neimen... Det kortet mæ den kattå kjøpte i på plantasjen fer ei krone..!
Benedicte: Hysj, i e glad i d, i.
Så, mamma, du har sikkert begynt å blitt vant til dette. At jeg skriver bursdags-og julekort ved frokostbordet, at jeg stikker innom bensinstasjoner i et desperat forsøk på å vise hvor glad jeg er i deg med spylerveske og sjokolade, og mekke små dikt med nødrim.
Og det er ikke bare min kjære mor, men også min far, mine søsken og mine venner som lider av min nja-det-e'kke-så-alvorlig-før-noen-minutter-før-gaven/kortet-skal-levers-syndrom.
En får værra som en e om en itj vart som en sku.
Amen !
Monday, February 04, 2008
Bursdagsfest!
Jeg har tenk litt i det siste. (Det var kanskje ikke så nytt, men dog, nå publiserer jeg det.)
Blandt alle mine tanker, så har jeg tenkt på det å være et menneske. Det gikk opp for meg ved frokostbordet i dag, jeg elsker frokoster. Jeg får sånne åpenbaringer mellom tekoppen og eggerøren at det holder leeenge.
I morges var det altså det å leve som var i tankegangen. Etter å ha lest litt i Salomos Ordspråk om visdom, kom jeg til å tente på det å kunne få lov til å leve. Det er noe jeg for såvidt ofte har tenkt på, men i dag fikk jeg et helt fantastisk syn over det, igjen. Jeg lever! Halleluja!
Hva er egentlig ditt bidrag til å leve? Null! Hva er mitt bidrag for å leve? Ingenting! Jeg har ikke gjort en eneste handling for å få lov til å oppleve denne bragden; å være et elsket menneske med en plan, en fremtid, et mål, en hensikt.
Jeg har ikke løftet en pekefinger, men likevel kom livet til meg. Hvilken gave!
Det er akkurat det dette livet er; en gave! Og det er også en gave å kunne få lov til å åpne livet og se hva i har fått, utforske et til det fulle og hele.
Tro det eller ei, men det er den hele og fulle sannhet, livet er gitt til oss, selv om det noen ganger kan føles mer ut som en byrde og sorg enn en presang.
Men så er det også noe med måten man pakker det opp på, og hvordan man feirer resten av bursdagen.
Med en positiv holdning, ved det å trakte etter å ønske å gjøre det rette og søke det gode tror jeg at resten av festen min vil være god så lenge jeg ønsker det beste for at gjestene mine skal oppleve det beste, og at jeg gir ære til selve verten og festplanleggeren:)
jeg tror virkelig det hjalp å lese om kunnskap og visdom i morges.
Friday, January 25, 2008
Vær i Fred
Vær i fred i forhold til fremtiden - Du er der du skal være
Vær i fred i forhold til din fortid -Du har svært opp det som er å skvære
Vær i fred i forhold til tiden du bruker - Du har brukt den rett
Vær i fred i forhold til livet du lever - Selv om det ikke alltid er lett
Vær i fred i forhold til livet du nå skal utforske - Prøv deg fram
Vær i fred i forhold til menneskene rundt deg - Hold hjertet ditt varmt
Vær i fred i forhold til evnene du bruker - De er tilrettelagt spesielt til deg
Vær i fred i forhold til vennene du velger deg - Uansett hva som skjer, har du meg
Vær i fred i forhold til
fremtiden,
fortiden,
tiden,
livet,
mennesker,
evner
og venner;
Gud er med
Vær i fred i forhold til din fortid -Du har svært opp det som er å skvære
Vær i fred i forhold til tiden du bruker - Du har brukt den rett
Vær i fred i forhold til livet du lever - Selv om det ikke alltid er lett
Vær i fred i forhold til livet du nå skal utforske - Prøv deg fram
Vær i fred i forhold til menneskene rundt deg - Hold hjertet ditt varmt
Vær i fred i forhold til evnene du bruker - De er tilrettelagt spesielt til deg
Vær i fred i forhold til vennene du velger deg - Uansett hva som skjer, har du meg
Vær i fred i forhold til
fremtiden,
fortiden,
tiden,
livet,
mennesker,
evner
og venner;
Gud er med
Støvlagte og glemte teskter
" -Dersom himmelen er femti meter høyere enn der hvor Sas Braatens når, så sitter jeg i flyet, sier Antonie og ler.
Jeg ler tilbake mens jeg gynger frem og tilbake på den store, runde puffen i cordfløyel pappa fikk av oldemor for flere tiår siden.
-Så flott da, kniser jeg, dere er liksom himmel og stjerne og ost og ostehøvel og gaffel og kniv, understreker jeg og Antonie henger seg på leken og sier sal og hest og salt og pepper og ketchup og sennep til jeg avrunder med Pølse og brød.
Men så tenker jeg at pølse og brød kan sies på så mange forskjellige måter, vi har pølse i brød, pølse med brød, for å ikke snakke om pølse uten brød, men det ville ikke passe inn i sammenhengen, så den skipper vi, og jeg sier ikke noe til Antonie, for da ville hun bare bli fornærmet, dra med seg veska og gå av sted. "
-------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg har rota det til, tenker jeg og trekker hetta over hodet, stapper hanskene inn i munnen for å dra igjen glidelåsen og spytter ut lo.
-Hei du, du mista ene votten! En mann springer etter meg med en lilla hanske i hånda.
-Det er ikke en vott, det er en hanske, sier jeg og drar den til meg.
-Det er lov å være blid, sier han og smiler.
-Takk, sier jeg og snur meg.
-------------------------------------------------------------------------------------------
Og vi ler mot vinden
Men plutselig starter du
og du gråter
Du har vondt, sier du
jeg sier ingenting
Jeg er dårlig til å takle
uventede situasjoner
--------------------------------------------------------------------------------------------
-Kom, så går vi, sier han og tar henne i arme, klar til å gjøre retrett.
Hun ser utover hele plassen, sukker tilfreds og tar det siste draget av den glødende sigaretten før hun åpner fingrene og ser at det samler seg glødende prikker ved føttene hennes.
--------------------------------------------------------------------------------------------
Det er tre minutter siden han sa farvel. Og det er tre minutter siden hun gråt, tre minutter siden hun begynte å sparke og tre minutter siden hun ikke visste hva hun skulle gjøre.
Hun bruker å drømme seg bort til lyden av Shaun Groves, hun gråter til Seven days and a miracle og de få gangene hun hopper, så er Hillsong grunnen.Hun fascineres av Sondre Lerche, Paolo Nutini er favoritten og Arvid Pettersen er musikeren. Likevel setter hun på Leeland.Det er noe rart med henne i dag.
--------------------------------------------------------------------------------------------
Hate er for sterkt. Elsker er for svakt.
Jeg kan ikke ta flere åndedrag.
Jeg skuffer og baner, rydder vei.
Sårer ingen andre en deg.
--------------------------------------------------------------------------------------------
Hahahaha.. enormt morsomt! I dag gikk jeg igjennom noe av tekstmappen min på dataen, sykt mye rart jeg har skrevet siden ungdomsskolen! Og dette er et kjempelite utvalg av det jeg har orket å lese igjennom...!
Nesten skummelt...:)
Jeg ler tilbake mens jeg gynger frem og tilbake på den store, runde puffen i cordfløyel pappa fikk av oldemor for flere tiår siden.
-Så flott da, kniser jeg, dere er liksom himmel og stjerne og ost og ostehøvel og gaffel og kniv, understreker jeg og Antonie henger seg på leken og sier sal og hest og salt og pepper og ketchup og sennep til jeg avrunder med Pølse og brød.
Men så tenker jeg at pølse og brød kan sies på så mange forskjellige måter, vi har pølse i brød, pølse med brød, for å ikke snakke om pølse uten brød, men det ville ikke passe inn i sammenhengen, så den skipper vi, og jeg sier ikke noe til Antonie, for da ville hun bare bli fornærmet, dra med seg veska og gå av sted. "
-------------------------------------------------------------------------------------------
Jeg har rota det til, tenker jeg og trekker hetta over hodet, stapper hanskene inn i munnen for å dra igjen glidelåsen og spytter ut lo.
-Hei du, du mista ene votten! En mann springer etter meg med en lilla hanske i hånda.
-Det er ikke en vott, det er en hanske, sier jeg og drar den til meg.
-Det er lov å være blid, sier han og smiler.
-Takk, sier jeg og snur meg.
-------------------------------------------------------------------------------------------
Og vi ler mot vinden
Men plutselig starter du
og du gråter
Du har vondt, sier du
jeg sier ingenting
Jeg er dårlig til å takle
uventede situasjoner
--------------------------------------------------------------------------------------------
-Kom, så går vi, sier han og tar henne i arme, klar til å gjøre retrett.
Hun ser utover hele plassen, sukker tilfreds og tar det siste draget av den glødende sigaretten før hun åpner fingrene og ser at det samler seg glødende prikker ved føttene hennes.
--------------------------------------------------------------------------------------------
Det er tre minutter siden han sa farvel. Og det er tre minutter siden hun gråt, tre minutter siden hun begynte å sparke og tre minutter siden hun ikke visste hva hun skulle gjøre.
Hun bruker å drømme seg bort til lyden av Shaun Groves, hun gråter til Seven days and a miracle og de få gangene hun hopper, så er Hillsong grunnen.Hun fascineres av Sondre Lerche, Paolo Nutini er favoritten og Arvid Pettersen er musikeren. Likevel setter hun på Leeland.Det er noe rart med henne i dag.
--------------------------------------------------------------------------------------------
Hate er for sterkt. Elsker er for svakt.
Jeg kan ikke ta flere åndedrag.
Jeg skuffer og baner, rydder vei.
Sårer ingen andre en deg.
--------------------------------------------------------------------------------------------
Hahahaha.. enormt morsomt! I dag gikk jeg igjennom noe av tekstmappen min på dataen, sykt mye rart jeg har skrevet siden ungdomsskolen! Og dette er et kjempelite utvalg av det jeg har orket å lese igjennom...!
Nesten skummelt...:)
Saturday, December 29, 2007
Et kjælighetsbrev
Mitt Barn…
Du vet kanskje ikke hvem jeg er, men jeg vet alt om deg…Salme 139:1 Jeg vet når du sitter og når du står oppreist…Salme 139:2 Jeg er vel kjent med alt du er…Salme 139:3 Til og med hvert eneste hårstrå på ditt hode vet jeg om…Matteus 10:29-31 For du ble skapt i mitt bilde…1. Mosebok 1:27 I meg lever du og beveger deg og er til…Apostlenes gjerninger 17:28 For du er min slekt… Apostlenes gjerninger 17:28 Jeg kjente deg allerede fra før du ble unnfanget …Jeremia 1:4-5 Jeg bestemte deg da jeg planla skapelsen…Efeserne 1:11-12 Du var ikke en feiltagelse, for alle dine dager er skrevet opp i min bok…Salme 139:15-16 Jeg fastsatte den eksakte tiden for din fødsel og hvor du skulle bo… Ap.gj. 17:26 Du er skremmende og vidunderlig skapt…Salme 139:14 Jeg vevde deg sammen i din mors mage…Salme 139:13 Og jeg dro deg fram den dagen du ble født…Salme 71:6 Jeg har blitt fremstilt feil av dem som ikke kjenner meg…Johannes 8:41-44 Jeg er ikke langt borte fra deg eller sint, jeg er sann kjærlighet…1 Johannes 4:16 Og det er mitt dypeste ønske å få gi deg min kjærlighet …1 Johannes 3:1 Rett og slett fordi du er mitt barn og jeg er din far…1 Johannes 3:1 Jeg tilbyr deg mer enn din jordiske far noen gang har kunnet tilby…Matteus 7:11 For jeg er den perfekte far… Matteus 5:48 Hver god gave som du mottar kommer fra min hånd …Jakob 1:17 For jeg er din forsørger og den som møter alle dine behov… Matteus 6:31-33 Min plan for din fremtid har alltid vært fylt med håp…Jeremia 29:11 Fordi jeg elsker deg med en evig kjærlighet…Jeremia 31:3 Mine tanker for deg er like talløse som sandkornene på stranden…Salme 139:17-18 Og jeg fryder meg over deg med jubel…Sefanja 3:17 Jeg vil aldri slutte med å gjøre godt mot deg…Jeremia 32:40 For du er min verdifulle eiendom …2. Mosebok 19:5 Av hele mitt hjerte og hele min sjel ønsker jeg at du skal slå rot …Jeremia 32:41 Og jeg vil vise deg store og vidunderlige ting…Jeremia 33:3 Dersom du søker meg av hele ditt hjerte, vil du finne meg…5. Mosebok 4:29 Ha din lyst i meg, og jeg vil gi deg alt ditt hjerte ønsker…Salme 37:4 For det er jeg som gir deg disse ønskene…Filipperne 2:13 Jeg er i stand til å gjøre mer for deg enn du kan klare å forstå…Efeserne 3:20 For jeg er din største oppmuntrer…2 Tessaloniker 2:16-17 Jeg er også den Far som trøster deg under alle dine problemer…2 Korinterne 1:3-4 Når du har hjertesorg, er jeg nær deg…Salme 34:19 Som en hyrde bærer et lam, har jeg båret deg nær til mitt hjerte…Jesaja 40:11 En dag vil jeg tørke vekk hver eneste tåre fra dine øyne…Åpenbaringen 21:3-4 Og jeg vil ta vekk hver eneste smerte du har lidd her på jorden…Åp. 21:3-4 Jeg er din Far, og jeg elsker deg slik jeg elsker min sønn Jesus…Johannes 17:23 For min kjærlighet for deg er forløst i Jesus …Johannes 17:26 Han er det nøyaktige bilde av min eksistens…Hebreerne 1:3 Han kom for å demonstrere at jeg er for deg, og ikke imot deg…Romerne 8:31 Og for å fortelle deg at jeg ikke teller dine synder…2 Korinterne 5:18-19 Jesus døde slik at du og jeg kunne forsones …2 Korinterne 5:18-19 Hans død var det ultimate uttrykk for min kjærlighet til deg …1 Johannes 4:10 Jeg ga opp det jeg elsket for å prøve å få din kjærlighet…Romerne 8:31-32 Dersom du mottar min sønn Jesus som gave, da mottar du meg…1 Johannes 2:23 Og ingenting vil noen gang skille deg fra min kjærlighet igjen…Romerne 8:38-39 Kom hjem og jeg vil holde det største selskapet himmelen noen gang har sett …Lukas 15:7 Jeg har alltid vært Far, og vil alltid være Far…Efeserne 3:14-15 Mitt spørsmål er…Vil du være mitt barn?…Johannes 1:12-13 Jeg venter på deg…Luke 15:11-32
Kjærlig hilsen fra din himmelske far, den allmektige.
Ta det til deg. Det er sannhet.
Det varmer.
Du vet kanskje ikke hvem jeg er, men jeg vet alt om deg…Salme 139:1 Jeg vet når du sitter og når du står oppreist…Salme 139:2 Jeg er vel kjent med alt du er…Salme 139:3 Til og med hvert eneste hårstrå på ditt hode vet jeg om…Matteus 10:29-31 For du ble skapt i mitt bilde…1. Mosebok 1:27 I meg lever du og beveger deg og er til…Apostlenes gjerninger 17:28 For du er min slekt… Apostlenes gjerninger 17:28 Jeg kjente deg allerede fra før du ble unnfanget …Jeremia 1:4-5 Jeg bestemte deg da jeg planla skapelsen…Efeserne 1:11-12 Du var ikke en feiltagelse, for alle dine dager er skrevet opp i min bok…Salme 139:15-16 Jeg fastsatte den eksakte tiden for din fødsel og hvor du skulle bo… Ap.gj. 17:26 Du er skremmende og vidunderlig skapt…Salme 139:14 Jeg vevde deg sammen i din mors mage…Salme 139:13 Og jeg dro deg fram den dagen du ble født…Salme 71:6 Jeg har blitt fremstilt feil av dem som ikke kjenner meg…Johannes 8:41-44 Jeg er ikke langt borte fra deg eller sint, jeg er sann kjærlighet…1 Johannes 4:16 Og det er mitt dypeste ønske å få gi deg min kjærlighet …1 Johannes 3:1 Rett og slett fordi du er mitt barn og jeg er din far…1 Johannes 3:1 Jeg tilbyr deg mer enn din jordiske far noen gang har kunnet tilby…Matteus 7:11 For jeg er den perfekte far… Matteus 5:48 Hver god gave som du mottar kommer fra min hånd …Jakob 1:17 For jeg er din forsørger og den som møter alle dine behov… Matteus 6:31-33 Min plan for din fremtid har alltid vært fylt med håp…Jeremia 29:11 Fordi jeg elsker deg med en evig kjærlighet…Jeremia 31:3 Mine tanker for deg er like talløse som sandkornene på stranden…Salme 139:17-18 Og jeg fryder meg over deg med jubel…Sefanja 3:17 Jeg vil aldri slutte med å gjøre godt mot deg…Jeremia 32:40 For du er min verdifulle eiendom …2. Mosebok 19:5 Av hele mitt hjerte og hele min sjel ønsker jeg at du skal slå rot …Jeremia 32:41 Og jeg vil vise deg store og vidunderlige ting…Jeremia 33:3 Dersom du søker meg av hele ditt hjerte, vil du finne meg…5. Mosebok 4:29 Ha din lyst i meg, og jeg vil gi deg alt ditt hjerte ønsker…Salme 37:4 For det er jeg som gir deg disse ønskene…Filipperne 2:13 Jeg er i stand til å gjøre mer for deg enn du kan klare å forstå…Efeserne 3:20 For jeg er din største oppmuntrer…2 Tessaloniker 2:16-17 Jeg er også den Far som trøster deg under alle dine problemer…2 Korinterne 1:3-4 Når du har hjertesorg, er jeg nær deg…Salme 34:19 Som en hyrde bærer et lam, har jeg båret deg nær til mitt hjerte…Jesaja 40:11 En dag vil jeg tørke vekk hver eneste tåre fra dine øyne…Åpenbaringen 21:3-4 Og jeg vil ta vekk hver eneste smerte du har lidd her på jorden…Åp. 21:3-4 Jeg er din Far, og jeg elsker deg slik jeg elsker min sønn Jesus…Johannes 17:23 For min kjærlighet for deg er forløst i Jesus …Johannes 17:26 Han er det nøyaktige bilde av min eksistens…Hebreerne 1:3 Han kom for å demonstrere at jeg er for deg, og ikke imot deg…Romerne 8:31 Og for å fortelle deg at jeg ikke teller dine synder…2 Korinterne 5:18-19 Jesus døde slik at du og jeg kunne forsones …2 Korinterne 5:18-19 Hans død var det ultimate uttrykk for min kjærlighet til deg …1 Johannes 4:10 Jeg ga opp det jeg elsket for å prøve å få din kjærlighet…Romerne 8:31-32 Dersom du mottar min sønn Jesus som gave, da mottar du meg…1 Johannes 2:23 Og ingenting vil noen gang skille deg fra min kjærlighet igjen…Romerne 8:38-39 Kom hjem og jeg vil holde det største selskapet himmelen noen gang har sett …Lukas 15:7 Jeg har alltid vært Far, og vil alltid være Far…Efeserne 3:14-15 Mitt spørsmål er…Vil du være mitt barn?…Johannes 1:12-13 Jeg venter på deg…Luke 15:11-32
Kjærlig hilsen fra din himmelske far, den allmektige.
Ta det til deg. Det er sannhet.
Det varmer.
Sunday, December 16, 2007
"Dei penaste jentene på Tv" - en katastrofe
”…Helhetsinntrykket er altså et håpløst tilfelle hvor det ikke kommer til å bli en løsning før de finner en annen person til å erstatte tapet etter hverandre… ”
Nå er jeg nesten grundig lei. Jeg har stirret på et dikt som jeg skal analysere uten noen som helst slags overhode i det hele tatt erfaring. Jærra, dette blir bra! Jeg har lest en masse tulle-dikt-analyser igjennom min storhetstid da jeg satt på tragisk.com og leste det morsomme fant, og det har hatt en høyst dårlig påvirkning på meg. Jeg kunne sitte timesvis på den nettsiden i mine tidlige tenåringsår og lese vrøvl, åja, det er genial skriving, men nå får jeg kjenne den bitre ettersmaken.
Jeg kommer nå altså til å levere en analyse hvor jeg nevner:
” Diktet ville ha vært helt annerledes uten denne mangelen på kommunikasjon, han hadde ikke trengt å ikke tenke på henne han alltid tenker på, hun hadde sikkert fortsatt skrevet i dagboken sin, men hun hadde ikke sett så dystert på livet og vært så drastisk at hun trengte å springe ut i natten med nakne skuldrer. Dette er med andre ord en kjærlighetshistorie hvor de aldri fikk hverandre. Men vil de i dette sekund hvor diktet skrives ønske å virkelig bli sammen? Noen vil kanskje se på diktet i tråd med standardoppsettet ” Romeo og Julie” av Shakespeare. De to siste verselinjene (”Men ho med dagboka skal gå ut i natta og bli våt / på dei nakne skuldrene.”) kan tolkes slik: jenten drukner seg selv. Noen vil påstå at de fikk aldri hverandre, ulykkelig kjærlighet. Likevel tror jeg at hun heller går inn i en ny epoke hvor hun er fri fra å tenke på han, og siden han ikke tenker på henne denne dagen, er han også er over henne. Tiden de er i nå er tung , men det vil komme seg over det, han vil våkne opp (i diktet er han trøtt) og hun vil være fri fra tanken på han (hun vasker seg).”
Jeg fortviler. Når jeg skal lese over det jeg har skrevet husker jeg ikke hva jeg har ment med det, også har jeg et alt for tungvindt språk. Når selv jeg har problemer med å tolke det jeg har skrevet…
Unnskyld norsklærer, jeg skal gjøre det bedre neste gang. Unnskyld Finn Øgerlænd, du har et stilig dikt, men jeg er ikke den rette til å tolke det. Unnskyld meg selv for å gjøre lekser på min eneste fridag.
Takk.
Nå er jeg nesten grundig lei. Jeg har stirret på et dikt som jeg skal analysere uten noen som helst slags overhode i det hele tatt erfaring. Jærra, dette blir bra! Jeg har lest en masse tulle-dikt-analyser igjennom min storhetstid da jeg satt på tragisk.com og leste det morsomme fant, og det har hatt en høyst dårlig påvirkning på meg. Jeg kunne sitte timesvis på den nettsiden i mine tidlige tenåringsår og lese vrøvl, åja, det er genial skriving, men nå får jeg kjenne den bitre ettersmaken.
Jeg kommer nå altså til å levere en analyse hvor jeg nevner:
” Diktet ville ha vært helt annerledes uten denne mangelen på kommunikasjon, han hadde ikke trengt å ikke tenke på henne han alltid tenker på, hun hadde sikkert fortsatt skrevet i dagboken sin, men hun hadde ikke sett så dystert på livet og vært så drastisk at hun trengte å springe ut i natten med nakne skuldrer. Dette er med andre ord en kjærlighetshistorie hvor de aldri fikk hverandre. Men vil de i dette sekund hvor diktet skrives ønske å virkelig bli sammen? Noen vil kanskje se på diktet i tråd med standardoppsettet ” Romeo og Julie” av Shakespeare. De to siste verselinjene (”Men ho med dagboka skal gå ut i natta og bli våt / på dei nakne skuldrene.”) kan tolkes slik: jenten drukner seg selv. Noen vil påstå at de fikk aldri hverandre, ulykkelig kjærlighet. Likevel tror jeg at hun heller går inn i en ny epoke hvor hun er fri fra å tenke på han, og siden han ikke tenker på henne denne dagen, er han også er over henne. Tiden de er i nå er tung , men det vil komme seg over det, han vil våkne opp (i diktet er han trøtt) og hun vil være fri fra tanken på han (hun vasker seg).”
Jeg fortviler. Når jeg skal lese over det jeg har skrevet husker jeg ikke hva jeg har ment med det, også har jeg et alt for tungvindt språk. Når selv jeg har problemer med å tolke det jeg har skrevet…
Unnskyld norsklærer, jeg skal gjøre det bedre neste gang. Unnskyld Finn Øgerlænd, du har et stilig dikt, men jeg er ikke den rette til å tolke det. Unnskyld meg selv for å gjøre lekser på min eneste fridag.
Takk.
Thursday, December 13, 2007
Wednesday, December 12, 2007
Push det button
To my hero
Monday, December 10, 2007
Til alle mine små selv om jeg ikke er Jesus
Nå har jeg og Kristina kokt nesten seks liter med kakao.
Jeg og Monica har rånet rundt på plassen uten ansvar og lov, og jeg prestere å kjøre i revers (eller prøve å rygge) uten å holde på klutchen.
Jeg og Andrea har snakket i timesvis i telefonen, jeg og Smith har skrevet milevis med brev, jeg og Heidi har mimret tilbake til gamle dager og jeg og Ingrid har frisket litt på vårt rumenske vokabular.
Tenk, dere er noen av de få skjønne jeg har i livet mitt. Hvor heldig jeg er!
Gud Velsigne dere, jentene mine! <3
Jeg og Monica har rånet rundt på plassen uten ansvar og lov, og jeg prestere å kjøre i revers (eller prøve å rygge) uten å holde på klutchen.
Jeg og Andrea har snakket i timesvis i telefonen, jeg og Smith har skrevet milevis med brev, jeg og Heidi har mimret tilbake til gamle dager og jeg og Ingrid har frisket litt på vårt rumenske vokabular.
Tenk, dere er noen av de få skjønne jeg har i livet mitt. Hvor heldig jeg er!
Gud Velsigne dere, jentene mine! <3
Wednesday, December 05, 2007
Jul kun 120 kr!

Jadda! Nå har jeg gått så langt å invistere 120 kr i en stk julesteming.
Siden TVNorge ikke funker på grunn av TVNordvests og TVSunnmøres morsomme påfunn om å innvardere stuene til enormt mange romsdalinger (og nei, jeg klager ikke, jeg ser ikke på tv, det er kun nå i julen når det er nødvendig å få med litt av en adventsserie fordi det gir en overfladisk julefølelse), så måtte jeg gå alvorlig til verks. Jeg ville se Nissene på låven, men det ville ikke det nye bakkenettet.
Jeg gikk i tankeboksen.
NRK1, jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine. Barnas SuperJul...?
TV2, jeg vet ikke helt hva jeg skal si, Olsen Banden for tredje gang? Det er ikke hver gang alle gode ting er tre.
Også gode TVNorge da, dere kan sakene! Men når kristiansundere og sunnmøringer slår seg sammen for å forenes, så har de bestemt seg. Og da hjelper det ikke å klage, TVNorge kommer ikke rekende på en fjernkontroll når ”e” og ”ej”, for å ikke snakke om ”æ” har fått viljen sin og tatt tast nr. 3 på kontrollen. Akkurat den knappen jeg skulle trykke på for å kunne skue nisser i nissedrakter i en latterlig spøk av en realityserie, var tatt av en intern kanal.
Det skulle ikke bli noen SuperJul. Og jeg liker ikke røde kofferter. Har ikke en enorm kjærlighet til å se på fuktighetsskader i pauserommet til Halsa Kommune. Tiltaket var drastisk, det var ikke så mye å gjøre annet enn å spore opp en jul på TV selv.
Og det skal igjen nevnes, jeg ser ikke på TV. Jeg liker å tenke at jeg har ett liv, og at jeg har bedre ting å gjøre. 45 min i uken er TVen på. Da er det nemmelig House. That’s it. Intet mer - Intet mindre.
Men en tradisjon som har gått over årrekker er vanskelig å trekke tilbake. En jul uten adventskalender på skjermen er ikke jul.
Alternativet var å søke opp en kalender på YouTube, men jeg slo den raskt fra meg. Jeg trengte ordentlige og konkrete saker.
Det var den andre tanken som kom opp som ble løsningen: Gå på jakt.
Alle butikkhyller skulle gjennomgås, på Esso, på Playcom, på Mix, på Statoil, på Music1, valgene var mange, og håpet var stort.
Det kom til å vise seg at vandringen ble velsignet kort, og den forventingsfulle følelsen var tilstede under hele semonien. For jeg fant den. Jeg har funnet den. Seks timer med latter som skal lede meg igjennom ventetiden med overdramatisering og tull.
Takk Mix. Takk Nissene på Låven på DVD-utgave. Takk for 120 kr på kortet.
Men likevel det nevnes: NRK1, TV2, Tv Nordveste og TvSunnmøre: jeg vil ha et par ord med dere.
Siden TVNorge ikke funker på grunn av TVNordvests og TVSunnmøres morsomme påfunn om å innvardere stuene til enormt mange romsdalinger (og nei, jeg klager ikke, jeg ser ikke på tv, det er kun nå i julen når det er nødvendig å få med litt av en adventsserie fordi det gir en overfladisk julefølelse), så måtte jeg gå alvorlig til verks. Jeg ville se Nissene på låven, men det ville ikke det nye bakkenettet.
Jeg gikk i tankeboksen.
NRK1, jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine. Barnas SuperJul...?
TV2, jeg vet ikke helt hva jeg skal si, Olsen Banden for tredje gang? Det er ikke hver gang alle gode ting er tre.
Også gode TVNorge da, dere kan sakene! Men når kristiansundere og sunnmøringer slår seg sammen for å forenes, så har de bestemt seg. Og da hjelper det ikke å klage, TVNorge kommer ikke rekende på en fjernkontroll når ”e” og ”ej”, for å ikke snakke om ”æ” har fått viljen sin og tatt tast nr. 3 på kontrollen. Akkurat den knappen jeg skulle trykke på for å kunne skue nisser i nissedrakter i en latterlig spøk av en realityserie, var tatt av en intern kanal.
Det skulle ikke bli noen SuperJul. Og jeg liker ikke røde kofferter. Har ikke en enorm kjærlighet til å se på fuktighetsskader i pauserommet til Halsa Kommune. Tiltaket var drastisk, det var ikke så mye å gjøre annet enn å spore opp en jul på TV selv.
Og det skal igjen nevnes, jeg ser ikke på TV. Jeg liker å tenke at jeg har ett liv, og at jeg har bedre ting å gjøre. 45 min i uken er TVen på. Da er det nemmelig House. That’s it. Intet mer - Intet mindre.
Men en tradisjon som har gått over årrekker er vanskelig å trekke tilbake. En jul uten adventskalender på skjermen er ikke jul.
Alternativet var å søke opp en kalender på YouTube, men jeg slo den raskt fra meg. Jeg trengte ordentlige og konkrete saker.
Det var den andre tanken som kom opp som ble løsningen: Gå på jakt.
Alle butikkhyller skulle gjennomgås, på Esso, på Playcom, på Mix, på Statoil, på Music1, valgene var mange, og håpet var stort.
Det kom til å vise seg at vandringen ble velsignet kort, og den forventingsfulle følelsen var tilstede under hele semonien. For jeg fant den. Jeg har funnet den. Seks timer med latter som skal lede meg igjennom ventetiden med overdramatisering og tull.
Takk Mix. Takk Nissene på Låven på DVD-utgave. Takk for 120 kr på kortet.
Men likevel det nevnes: NRK1, TV2, Tv Nordveste og TvSunnmøre: jeg vil ha et par ord med dere.
Wednesday, November 21, 2007
Thursday, November 08, 2007
Blader daler ned i skjul
Aaaaaaaaaah!
Jeg elsker nesten høsten. Jeg vet det er å ta litt i, man kan elske kjæresten sin, moren sin og til en grad sin tante, men et abstrakt objekt som ikke engang er et objekt, bare ett ord for å sette navn på en årstid kan vare å dra alt streken alt for langt. Men jeg er simplethenn så glad i å gå ute med refleks og votter og dra hetten godt over hodet, ta en kjapp slalom mellom brøytestikkene mens jeg tenker på Peach Paradise Tea og kakao med krem at jeg får kriblinger i magen når jeg tenker på de mørke kveldene som skal komme når høsten trer inn.
Høsten.
Nyt den!
Du får den alt for sjeldent ¤
Monday, November 05, 2007
En sommerferie utenom det vanlige
Under trærne
en middag
en CD spiller og dialog
Knuses tanker og problemstillinger som har stilt seg opp i tog
De har marsjert for lenge
Vi er trøtte av takten
Gå bort ifra våre liv
Stopp denne jakten!
Kunstnere, talentfulle og begavede personer
Ender blant mauren i italienske tidssoner
Gud, ta kontrollen, hjelp oss å forstå
At Du er den inspirasjonskilden vi vil bygge våre talenter på!
Sammen igjennom livet går vi ikke alene
Vi har Gud som veiviser, han er alltid tilstede
en middag
en CD spiller og dialog
Knuses tanker og problemstillinger som har stilt seg opp i tog
De har marsjert for lenge
Vi er trøtte av takten
Gå bort ifra våre liv
Stopp denne jakten!
Kunstnere, talentfulle og begavede personer
Ender blant mauren i italienske tidssoner
Gud, ta kontrollen, hjelp oss å forstå
At Du er den inspirasjonskilden vi vil bygge våre talenter på!
Sammen igjennom livet går vi ikke alene
Vi har Gud som veiviser, han er alltid tilstede
Min venn Bussen
Det jeg liker er å sitte på bussen. Jeg trenger ikke å gjøre, jeg liker bare å sitte, se, tenke, filosofere, gruble og nyte det jeg har i hele kroppen.
Jeg liker å sette på musikken på maks volum, se på fuglene som flyr i takt med hverandre, men i utakt med hjerte og musikkrytmen jeg har i sjelen og øret.
Jeg liker bare å vite at det er jeg og bussen, ikke noen andre, ikke alle andre, bare jeg og en for en gangs skyld. Kanskje det er det at jeg liker å være for meg selv, noe jeg så sjeldent er.
Kanskje det er det at jeg liker å vite at det er en plass jeg føler at jeg kan slappe av og tenke på livets finesser og for en gangs skyld gå igjennom tankegangen.
Min venn Bussen.
Jeg liker å sette på musikken på maks volum, se på fuglene som flyr i takt med hverandre, men i utakt med hjerte og musikkrytmen jeg har i sjelen og øret.
Jeg liker bare å vite at det er jeg og bussen, ikke noen andre, ikke alle andre, bare jeg og en for en gangs skyld. Kanskje det er det at jeg liker å være for meg selv, noe jeg så sjeldent er.
Kanskje det er det at jeg liker å vite at det er en plass jeg føler at jeg kan slappe av og tenke på livets finesser og for en gangs skyld gå igjennom tankegangen.
Min venn Bussen.
Subscribe to:
Posts (Atom)


