Se hva som skjer

Jeg har vært på PUSH denne helga. Med 2 stk digital kamera. Og jeg har ikke tatt et eneste bilde. Men ellers har jeg plaget mine medmennesker med et Panasonic 4Mpx kamera den siste tiden:




Aprila. A beauty.

jeg og Karl<3

Nupen er blomsterfinn i tegnefag.

Bensinprisene tar av.

Lange Flate Ballær med Nupen. Og jeg glemte Browniesen min!!!!!

Marte kommer ikke inn på deviantart.com

Jeg vurderer å ta opp studielån, har en så utrolig bra fordel

Jeg har laget ørdedobber av knapper.

raymon har hatt presentasjon i Norsk om "kake" og fikk 5 (?!)

Uvaner

Nå skal jeg ha prøve i mediekommunikasjon. 3 MIN IGJEN....

Jeg åpnet boka akkurat nå og så at det var om medievaner. Har vi lært om det egentlig?

Oh happy day

Min data er tilbake! Og webcameraet funker for føste gang!
Og jeg har solpudder i ansiktet! Og jeg skal på PUSH!
Og det regner! Og ikke alt på datan min forsvant! (?)

Og jeg har prøve.....

Jeg digger PrtSc

Jeg har kodet min første dings i dag:
Meget stolt.

Og ja, jeg jobber fortsatt med backupen:

TungvindtTungvindtTungvindt

I dag har jeg det gøy.

Adobe CS3 ville bare lukke ser på onsdag så siden det har den kost seg nede på IKT avdelinga sammen med Lua og Nancy - uten noe resultat.

Det har nå resultert seg i at jeg må formatere hele datamaskinen.

Stakkars Nancy som måte forklare en forvirret Mediaelev hva formatering er.

Det viser seg at alt på min kjære laptop (høres nesten litt profft ut) må slettes. Det er gøy.

Så nå sitter jeg og laster ALT fra min slitte datamaskin ocver til en Ekstern Harddisk, også skal ALT tilbake til mnin slitte datamaskin når Adobepakka er inne igjen. Hvilket liv!

Jeg vil ha ny laptop.

Wonderland

Jeg har alltid hatt en lidenskap for å se på brudekjoler.

Som 11 åring tok jeg alle "Familien"-bladene til mamma og klipte ut hvert eneste brudepar jeg fant og hver "brudekjole til salg" og samlet alle bildene i en perm med plastikklommer. Den gang hadde jeg faktisk system, når jeg tenker meg om.
Det var ikke så nøye om jeg klipte litt skjevt og slik. Det var kjolen som var viktig. Også brukte jeg å sitte å betrakte brudebildene, og siden denne tiden visste jeg hvordan fotgrafen skulle komponere bildene når min drømmedag kom for døren.
Jeg brukte å bla i den permen ofte og burdere hvordan kjolen min skulle se ut. Hehe, dette med denne permen kom jeg akkurat på nå. Morsomt alt jeg har drevet på med. Og fortsatt holder i live...

Slør er obligatorisk for min del. Tror jeg... Men jeg skal ikke gifte meg før om lenge. Men det er lov til å vite hva man vil ha når den tid kommer en dag;)

Tube-kjole var mitt største ønske i de dagene jeg satt på jenterommet og så på brudekjoler til jeg fikk syner om prinsen på den hvite hesten som skulle komme ridende og jeg skulle stige på- Og jeg har liksom ikke blitt bedre. Nå går det digitalt for seg. Jeg kan sitte i nesten timesvis og beundre, nemmlig: brudekjoler. Man skal jo bare gifte seg en gang, og da er research fra 11 års alderen ingen minus.


Jeg skulle ha giftet meg for 8 år siden. Minst. Det er så mange fine brudekjoler! Og SKO!

Dette er en av mine yndlingskandidater. Men den skal være HVIT! Man har ikke cherise-farget brudekjole spør du meg. Den skal være elfenben eller vanilje eller kremfarget. Også halterneck da. Sukk. For å ikke nevne tyllet. Jeg tror jeg drømmer.
Som skoselger må man ha det beste av det beste. Selv velger jeg det fineste av det fineste. Disse er nydelige! Men hælen er litt høy, kjolen skal være si...

Uff, nei, nå drømmer jeg meg bort her.

Jeg får utdanne meg innenfor brudefaget når den tid kommer. I mellomtiden er det bare å se seg litt om for å fylle trangen om jentedrømmen.

Kommunikasjon og K

Nå har jeg vært på bursdagsselskap til bestemor. Jeg trodde hun ble 69. Også ble hun bare 66. Unnskyld. Det var koselig å sitte i skinnsofaen hennes igjen.

I dag hadde vi filmprøve. Skulle bare mangle liksom, klart vi har prøver på media. Masser av prøver. Og jeg er den eneste, og heldige som ble pekt ut til å fortelle om hvorfor vi har hatt en middelalder i uttrykkshistorie neste fredag. Og ikke minst, vi skal ha enda en prøve neste fredag, i mediekommunikasjon.

Og siden vi er så godt i gang, så er det helt selvklart at vi skal ha engelskprøve på tirsdag. Og egentlig en samfunnsafagsprøve på onsdag, men den glemte Bowitz å arrangere. God bless him.
Når jeg kommer på det, så skal jeg ta opp en prøve i radio siden jeg gikk glipp av den sekvensen under ferden min fra oslo og hjem. Man kommer aldri unna. Når jeg ankom fræna den kvelden var det bare å sende to rapporter til lærerne som til sammen nådde fem sider om en reklamefilm og en ideskisse til en radioreportasje. Jeg tror jeg spyr. (Beklager, det mente jeg selvfølgelig ikke. Jeg er bare kraftig lei.)

Og da vi i dag fikk den gledelige nyheten om mediekommunikasjonsprøven neste uke, var jeg så himmla irritert at det var like før jeg reiste meg opp og masjerte ut. Men jeg gjorde ikke det. Jeg har hatt oppdragelse.
Til i dag leste jeg 130 sider. Eller, egentlig gjorde jeg ikke det. Det ble vel nærmere 20 stk og 20 sider med skumlesing. Men jeg skulle ha gjort det. Prøven vitnet om det.
Til mandag har jeg bare 40 sider med leselekse. Jeg vet du misunner meg.

Sånn, da hadde jeg fått ut det.

Ellers var jeg, Kris og Kath på Fole Godt. Også kom Karl til slutt. Jeg skulle hett noe på ”K” jeg også. Så kunne vi dannet K-Klubben. Hadde vært saker, det.

Dagens middag. Jeg er glad mamma kan kunsten så jeg ikke må stå for mettheten selv.

Painted Red

Slik skjer når man blir så salig av å høre en sang at man bare må lage et bilde til.

Slik skjer når man går på media.

Gratulerer Obama

Jeg må først si at jeg ikke skal uttale meg ang. presidentvalget. Siden alt i det siste året har dreid seg om et valg som jeg først fikk med meg at skulle være for et halvt år siden, blogger jeg om noe helt annet. Jeg vet, jeg er så snill.


Nå sitter jeg i samfunnsfagtimen og driver på med norsk presentasjon om "fedme" som jeg skal ha neste time. Det blir interessant siden jeg ikke kan OpenOffice Impress, og jeg ikke har jobbet så himmla hardt med temaet før akkurat... nå.

Jeg har vært borte fra skolen i to dager nå, og jeg føler at jeg henger etter med to måneder, minst. Folk har fått tilbake prøver. Folk har fått vite om nye prøver. Og nye lekser. Det sureste, er at jeg gikk glipp av teateret: Et rom for kjærlighet.
Mens klassen nøt teater, en av mine store lidenskaper, satt jeg på toget på vei fra gardermoen, natt itl mandag var jeg så heldig å være uteligger på gardermoen med alle sprøytenarkomanene. Jeg, Andrea og Ingrid mista flyet fra Oslo til Molde etter å ha ankommet Oslo. I helga var vi i Sverige med Monica, og det ble en morsom avlsuttning på ferden. Lang historie.
Så da ble en dag til med fravær. Great. Just what I need.

Ellers så skal jeg ha kjøretime I dag, og jeg skal på ungdomsrådsmøte. Og jeg får møte min kjære i tre kvarter. Jeg er heldig.


Se hvor fint et bilde jeg fant til prosjektet! Pappa presterte å spørre meg om deg var jeg som hadde tatt bilde av meg selv. Takk skal du ha.

(Som om jeg hadde stilt opp i BH.)

And it's just been one of those days

I går bakte jeg cookies til min kjære. I dag skal jeg overlevere dem. Bakt med kjærlighet, skal jeg si.

I går gjorde jeg lekser om løveunger og strevde med typografi og Photoshop. I dag skal jeg levere det. Hardt arbeid, skal jeg si.

I går la jeg meg tidlig for å være litt uthvilt. I dag er jeg trøtt. Når engelsklærern spør om hvorfor jeg skulka leksa, må jeg svare. La meg seint, skal jeg si.

I går var det fint vær, litt grått, litt kaldt. I dag er det snø. Jeg er i stemning. God jul, vil jeg si.

Her baker jeg, Christine og Karl boller for noen uker siden. Namnam.

Han gir de trette styrke

Jeg er sliten.
Det er så mye lekser. Prøver. Innleveringer. Det er så mange venner å henge med. Det er så mange aktiviteter å holde på med. Det er så mye buss. Det er så mye å delta på og i. Det er så mye å skulle gjøre ditten og datten. Det blir så lite søvn.
Men jeg tror ingen kan være så sliten og ha det så bra som jeg har det. For jeg har det virkelige bra.

Jeg har venner som er der, uansett. Jeg kjeder meg aldri.
Jeg har en kjæreste som er den snilleste jeg kjenner, han støtter meg i tykt og tynt.
Jeg har en menighet som backer meg opp og tror på meg.
Jeg har en familie som bryr seg.
Jeg har en klasse som er utrolig morsom.
Jeg har folk rundt meg overalt, føler meg aldri ensom.

Også har jeg Gud.

Jeg er den heldigste slitne jeg kjenner.
Og da er det ikke så slitsomt.

.

Her om dagen fikk jeg ta bilde av en av årets siste blomstrer.

Det varmet.

My brother and his fall

Høsten 2008

Ny CD i salg om noen år

Jeg hadde vært en elendig manager.
Men jeg kunne ha vært en fotograf.
Den dagen brodern blir populær musiker, kan jeg stå for bildene. Du og du, nå gikk det nettopp opp for meg at jeg lever drømmene mine igjennom han.

Verden i bilder

Bokhandleren i Molde har glemt å ta inn bok-kassa si for kvelden.

Jeg kjente faktisk ingen fristelse.

Ukrainske bilder. BX. I like it.

Våre ukrainske venner har dratt hjem igjen,
og jeg har eksprimentert med Summer Glow bodylotion.

Jentekveld med Fillip på laget er veldig veldig koslig en stormende høstaften.

Og best av alt: Karl har lovet meg en slik en dersom vi en vakker dag gifter oss.
Highland Westie White Terrier, I love you.

Jeg skulle gjerne gitt dere vakre bilder. Jeg skulle gjerne ha tatt flere bilder. Men jeg har levd sammen med et 4 megapixels kamera som er døpt Panasonicen. Og ja, det er et digitalkamera.
Snakk om å ha sunket i gradene.
Min Canon har vært i skyggen den siste måneden, jeg finner ikke batteriladeren. Og uten strøm kommer man ikke så langt her i verden.

Lurer på hvordan de greide seg for 300 år siden.

Snøbelagt russer og utro statsminister

Jeg har nå grått av å se en film der handlingsstedet er i Isfjorden om en russer som var i området under 2.verdenskrig.
Jeg er svak.
Og stolt av Norsk film.

Akkurat nå sitter jeg i Mediekommunikasjonstime og hører på samtaler om åndsverk, opphavsrett, privat- og offentlig arena. Det viser seg at journalister ikke har lov til å skrive all verdens om hvem som helst. Det visste jeg jo om fra før. Men har ikke sett det så mye i praksis, akkurat.

I går hadde jeg filmprøve, og jeg hadde lest 2 sider av 100. Som alltid tenker jeg at jeg skal lese på bussen fordi kl. 23 kvelden før hadde jeg fortsatt ikke kommet lengre enn de 2 sidene jeg hadde skummet over samme dagen. Men på bussen snakker jeg med Tilde. Eller søskenbarnet mitt. Eller noen andre. Eller med meg selv. Så det ble ikke noen lesing, akkurat. Men jeg endte opp med 6/5 på prøva innenfor filmens verden. SÅ joda, jeg skal ikke klage.

Nå skal jeg nyte litt mer diskusjonene om hva media ville ha gjort dersom Stoltenberg hadde vært utro.

R.I.P, mate.

Ja, jeg vet at det ikke er lov til å drikke i klasserommet.

Nei, jeg bryr meg ikke.

Back to basic

Jeg var i steinalderen i dag.
Hadde skriftlig engelskprøve - med papir og blyant (!)

Det gikk ganse interessant egentlig. Mens jeg satt og skulle fortelle om menneskerettigheter, så kom jeg liksom ikke på noen i det hele tatt. Går det egentlig an?!
Så jeg skreiv om vær og vind, temperaturer og børsen i Usa.
Neida, jeg gjorde ikke det. Jeg skreiv om rettigheten til å leve. Får satse på at han skjønner håndskrifta mi.

And it's just been one of those days

Jeg har vært på cowboyparty.
Og hatt 6 Øst-Europeere på middag.

Jeg har vært hjelpeleder for 35 crazy kids på badeland.

Og grått fordi jeg synes ting er urettferdig.

Jeg har gjort lekser under studietimen.
Og sett en halv halvmorsom film.

Også har jeg funnet bilder på den gamle, stasjonære datamaskinen.

Jeg har ikke ledd så masse på 30 år. Minst.

2 in 1

Det er fredag i dag.

Og det er helg.

Denne helga blir bra.

Jeg får henge med min kjære.

Vi skal på cowboyparty.

Vi skal være hjelpeledere på badeland.

Også reiser Victoria til Ukraina for 6 mnd.

Helg blir aldri helg for meg før på lørdag. Siden jeg jobber hver bidige lørdag, er det kl. 16.00 jeg kan si at det er helg. Jeg har jobbet hver eneste lørdag i ett og et halvt år nå, med unnttak av 4-5 lørdager hvor jeg har tatt meg fri. Jeg savner lørdagsfri. Det er avslappning det.

Men helga blir bra.

Her er jeg og Karl, stappet i yndlingsgensern hans. Også fikk jeg den! God Bless him.

Ett år til neste gang. Og aldri igjen

Jeg sprang Cupern i dag.
Og jeg døde. Nesten.

Det var sykt, jeg sprang 5 runder i forhold til fryktende 3.

Maratonet neste nå.

Det smertet litt å se Vegardo springe tre ganger forbi meg, minst. Men jeg er stolt av han. Samme med Marte. Jenta sprang 6 runder, og jeg er kry av henne. Men fy hvor glad jeg er for at jeg ikke døde. Det er noe å være stolt av, det.

Da jeg begynte på 5.runde, ropte jeg til gymlærarn at det er ett år til neste gang. Dette skal ikke gjentas. Hvem vet om jeg overlever neste gang.

I dag skal jeg, Karl og Dea være hjelpeledere på Atlanterhavsbadet for 50 crazy kids på Ten To Teen fra Sion. Brodern gjorde store øyne når jeg sa jeg skulle bade. Han sa jeg ikke var typen. Han har kanskje rett. Men hva om coopern har gitt meg sixpack til å briefe med?

The final countdown

Jeg skulle levere inn sluttrapporten min for stumfilmen i sort hvitt vi har strevd med i noen uker nå.
Men jeg visste ikke hvordan man skrev et slik dokument. Så jeg skrev det jeg kunne i går.
Og jeg visste ikke hvordan man skulle åpne plastiketuiet på det nye, lukkede headsettet mitt.
Så mens jeg fikk rapportmal via minnepenn, gikk Nupen løs med saks og åpnet fint og pyntelig headsettet mitt, Tonje sendte melding om at hun hadde forsovet seg, og min kjære sa han var glad i meg og at vi måtte henge sammen de få minuttene vi får under pausen.
Det er en standardmorgen. And I like it.
(Bare ikke det med den sluttrapporten, da. Også misunner jeg Tonje for den ekstra skjønnehetssøvnen.)


Så takk og pris. Vi fikk utsette den rapporten i to timer, jeg driver på med den nå, og jeg ser hvor himmla mye unødvendige ting jeg har skrevet, og hvor lite av det viktige jeg har fått med meg.

Nå skreiv lærarn akkurat at det er 33 min til deadline på tavla.
-Ikke for å stresse dere, sa han. Rapporten teller halve av karakteren på dette prosjeket.

Kult.


....
25 minutter igjen.

Fillern. Jeg tar ikke dette seriøst nok.

Deler et bilde fra siste kveldsmat med Monica før hun reiste for en måned siden.
Noen som kan koke kakao til meg?

Top 10

Nå har jeg samfunnsfag. Og jeg skal sette opp en liste.
Vi skulle sette opp en liste over de 10 viktigeste tingene i livene våre i rangert rekkefølge.

Jeg tenkte å skrive Jesus på nr. 1, men så fikk jeg vite at det var ting vi kunne kjøpe og ikke ord som venner og familie eller tro.
Så da kom Sko på 1.plass.
Eller, faktisk, nei, det var Mat som kom på 1.plass.
Det er litt viktig for å leve, for å si det sånn.


Benedicte trenger:

1.Mat
2.Sko


Det ble en lang liste, du.



Elllers så skal jeg på kjøretime igjen i dag. Det blir saker. Jeg skal råne igjennom storgata med klatrebegrepet og trekk og skyv. Normalbrems, ikke minst. Jeg skal rule busstoppene med mine stoppe - og starteskills, og nyte at det koster 1000 kr for 1 time og 30 min med intens kjøring. Livet er meg merkverdig.



Legger ved et bilde vi tok for ett år siden da Media hadde merket at Mac hadde webcamera med forskjellige funksjoner. (Som om vi ikke visste det fra før, liksom)

Jiha

Nå har jeg prøv å finne klær til lørdagens cowboyparty. Klærne lå i en utkledningskiste på kosekroken på loftet, og jeg endte opp med å se ut som en prostituert en fra russland. Så når jeg selv en vakker dag blir mor, må jeg revurdere hva som egentlig burde ligge i en utkledningssamling for barn.

May I give you a problem?

Jeg har et luxusproblem.

Jeg lurer på om jeg skal kjøpe fjellsko med høyt eller lavt skaft.

Jeg som ikke en gang går på fjellet.

Jeg har et luxusproblem.
Jeg vet ikke om jeg skal kjøpe kakao på Narvesen med eller uten melk.


Jeg som ikke liker melk engang.






Jeg har et luxusproblem.
Jeg lurer på om jeg skal spille på pianoet oppe i stua eller nedi kjellerstua.


Jeg som ikke kan noter, da.

Jeg har et luxusproblem.
Jeg vet ikke om jeg skal betale Sverigeturen min cash eller kontant.


Jeg som ikke har nettbank.






Jeg har et luxusproblem.
Jeg vet ikke om jeg skal satse på Mac eller Pc ved neste laptopkjøp.


Jeg som ikke kan å opprette en administrator engang.













Jeg har et problem.

Jeg sitter å blogger på en lørdagskveld.

Noe abstrakt og noe konkret

Jeg digger uttrykkshistorie. Selv om Svein spår at det blir det hardeste faget vi får i år, så digger jeg det.

Vi har fått et prosjekt i dag. Vi skal lage en A3 plakat som skal omhandle: Forholdet mellom det konkrete og abstrakte eller abstrakte og det konkrete, alt ettersom hvordan man liker å se på saken.
Det blir gøy og svetting av blod.

Jeg gleder meg.

Jeg har fått lyst til å jobbe på trykkeri og ha en minstelønn på 190 kr i timen.

Også skal vi ta en fotodokumentar på mandag og sove ekstra lenge. Det blir skøy.

Nå sitter jeg i timen og tar bilder av meg selv.

(Som om det var noe nytt)

Jærra

Dersom du spør, så er svaret NEI. Jeg har IKKE fått ånden over meg. Men jeg blogger likevel.

Nå har jeg gjort masse masse. Jeg har herlige tider med min kjære, klipt hull i buksa mi og snakket med Monica.
Jeg har spist chips (3mnd siden sist!!!!!!!!!!!!) og sovet mer enn jeg gjorde hele fjordåret tilsammen, likevel er det ikke godt nok.
Jeg har vaska ned hele kjellerstua, ikke shoppa så mye som vanlig og virkelig interessert meg innenfor utrykkshistorie.

Og nå skal jeg gjøre masse masse.
Lese til teorien, lese på leksa, skrive brev til Monica og bli en bedre tur-gåer og kokk. Jeg har litt av noen ambisjoner. Joda, ting skjer, og ting skal skje.

Livet er verdt å leve!


Dessuten fikk jeg en åpenbaring ved kjøkkenbordet her forleden kveld;
Gud er ikke noen, han er EN.
Saker!

Sånn

jajajajajajajadajadajadajada

jeg skal innrømme det....




jeg er en eledig blogger





Jeg liker nemmlig bedre å ta bilder av meg selv:

egentlig har jeg lyst til å konstantere at det ikke er min stil å blogge. men jeg vil ikke bløffe.


det er min stil å blogge. men jeg må bare få ånden over meg. og det tar sin tid.





så nå sitter jeg da og har spist en, to, tre, fire,....12 plommer. steinene på bordet lyver ikke. magen min har det vondt, hjertet også for den del, bestevenninna flytta til sverige for en uke siden. men ellers så går det rett så bra.





så får vi se om ånden gir meg noen blogg-kick, da. da var det bare å se...

Flowers in the window

Livet

det er herlig det








Bare så det er sagt

They said what You said I shoul tell Her

nå hører jeg på radio norge og om den nye oversettelsen av bibelen som kommer i 2010. det er ikke sikkert at ordet helvetet kommer til å stå i denne versjonen. jeg vet ikke hva jeg skal tro.

ellers så vurderer jeg på skru på tven i kveld. det er jo aldri noe på den blikkboksen, så egentli ger det en dårlig ide. men jeg vet ikke.

i dag har jeg øvelseskjørt 6 mil med 4 ukrainere om bord. det var veldig interessant. jeg bad så det røyk så jeg skulle slippe å få den ukrainske mafiaen etter meg etter endt reise. det funket fett. om jeg skal ta den sjansen igjen vet jeg ikke.

sykebesøk er en finfin ting. jeg gav monica roser fra mamma sin rosebusk. de var veldig pene. men jeg tror de var full av lus. jeg vet ikke helt.

i morgen har jeg tidligvakt. også skal jeg kjøpe meg bikini så jeg slipper å gå i burka resten av sommern. om jeg i det hele tatt kommer til å bade i år, da. jeg vet ikke.

for å nevne det i forbifarta, (jeg hadde liksom bilde av den) så har jeg fått meg en yndlingskopp. den er lekker. den kostet 20 kr for mange mange år siden. jeg er imponert over å ikke ha greid å knust den, hvordan jeg har greid å unngå det. jeg vet ikke.

dessuten har jeg ikke brukt store bokstaver under dette innlegget. og jeg vet hvorfor. jeg orker ikke å trykke inn caps lock.

Record my records

Jeg tror jeg har tatt mange rekorder til nå denne sommern.


Jeg har kun spist sjokolade en gang på en måned.
Jeg har kun spist is en gang på en måned.
Jeg har syklet 12 km tur/retur seks dager i uken til arbied siden skolen startet.
Jeg har jobbet 6 dager i uken. Jeg har kjøpt meg rød, rosa og blå bukse, og det på samme dag. Jeg har svidd av 2000 kr på ingenting på 7 dager. (Vel.. det var kanskje ikkje så nytt, da)
Jeg har klipt det dyrebare, slitte håret mitt.
Jeg har lagt Fransk Manikyr på meg selv, og hele 3 fingrer såg nogen lunde grei ut.
Jeg har bare kuttet meg litt her og der når jeg har barbert leggene.
Jeg har IKKE badet så langt i år.
Jeg har husket å smøre meg inn med solkrem.
Jeg har i skrivende stund klart meg uten min kjære i 22 dager.
Jeg har vært i utallige sosiale sammenkomster på en veldig kort tid.
Jeg har tatt dagekspressen 4 ganger på en måned.
Jeg har blitt bestevenn med den nye fuktighetskremen min.
Jeg har IKKE bitt negler.
Jeg har ryddet rommet mitt.
Jeg har kjøpt meg en PRAKTISK genser.
Jeg har hatt mulighet til å dra på Sondre Lerche konsert, men ofret meg for noen polakker.
Jeg har ikke drukket brus på en måned.
Jeg har fått datoen på min første kjøretime.
Jeg har snakket med haugevis av folk som tydeligvis kjenner meg, men som jeg ikke aner om hvem er.
Jeg har knapt vært på Sion.
Jeg har sendt mail som aldri før.


Kjære vene. Jeg skulle ha vært i Guinnies Rekordbok.

Memories