Memories

tAKE IT pIANo

Jeg beundrer mange store menn. Og kvinner, ikke minst. Jeg beundrer mennesker som jobber på barneskolen og i barnehage, mennesker som masserer i 1 time uten å bli sliten og kvinner og menn som i gennomsnitt tjener for lite til at alt skal gå rundt, men det gjør det likevel.
Jeg beundrer politiet som greier å oppklare umulige mysterier, nyhetsankere som alltid er dørgende alvorlig og tydelig i stemmen, papparazzier som ikke blir flaue og husmødre som har 4 barn, 100% stilling og alle barna skal på fotball, ballett, drilling og håndball samtidig.

Men mest av alt beundrer jeg mennesker som kan å spille piano. Det er en magi i dette samfunnet av klanger, toner og lyder. Å kune skape med tangenter er noe av det vakreste som finnes.
Leif Ove Andsnes. Få kan klassisk som Andsnes.

Arvid Pettersen. Få blir så nådegitt at de spiller inn CDer på CDer uten noter, kun med ånden.

Anthony Burger. Få kan å dra hendene så fort over tangentene at jeg blir sjøsyk.

Ingrid Bjørnov. Få kan å underholde og spille som Ingrid,.

Leeland-dude. Få kan å løfte hender og synge 2.stemt så rent som pianusten i Leeland.





Joda. Jeg beundrer mange mennesker.
Men ta det piano, jeg beundrer noe hos de fleste jeg kjenner.

Men kan du å spille piano kan jeg ikke nekte for at du har noen ekstra plusspoeng.

Let Leeland do the Music. ... And the Design

Jeg har kjøpt verdens kuleste band t-skjorte. Slå Leeland sin typografi og layout, design og budskap.Og den er min!

Temaet er "Opposite Way "- altså, Jesus gikk den motsatte veien som verden gjorde, og det skal vi også.

Såååå, vi er liksom den hvite pila i midten, og alle de andre pilene er verden som går den andre veien enn oss, den normale veien.

Enkelt og greit budskap, det er kanskje fargerikt det rundt, (verden) men det er bedre å være hvit og vasket spør du meg!

Opggave i sofaen

Å få sitte hvor enn du vil når du jobber med oppgver er skikkelig fett og utrolig spennende.



Det er det jeg alltid har sagt, det.

5.klasse

Jeg skal aldri undervurdere en 5.klassing igjen.

I følge mattetesten deres på dinside.no, så er de himmla smarte.

For kjære vene, de skal kunne litt av en mattematikk.

Hadde jeg virkelig lært alt dette etter 5 år på grunskolen?

Nekter jeg for å tro.

Anyway.
Jeg strever.

Kan noen gi meg en kalkulator?

Mai Kai Lai Fai Slai Nai

Mai. Hvilken skjønn tid! Stressende måned! Alt skal skje! Men det hindrer ikke min mega-super-übre-smarte-klisterhjerne lære noe nytt. Bare se her:

Ikke alle kan å skrive den første linja i en av norges glad-sanger rett.

Eller med andre ord glemme at den eksisterer

Monica liker å ta bilder av seg selv

Det er ikke alltid konfirmanten som liker å bli tatt bilder av.
Noen ganger er det bestevennenne som dominerer

Å lage sin egen middag trenger ikke å være så ille

Å ta fjortisbilder av seg selv med et 4 megapixel kamera går aldri av moten

En mann som står på bussen og studerer sikekrhetsinformasjon
(Det at også han stod med et kamera og skulle ta bilder er ikke en unnskyldning, nei)

Jeg og min kjære har nå vært sammen i 4 mnd. Snakk om at tiden flyr

Enkelte modeller er så morsom å ta bilder av at dette ble et av de bildene som ble skarpe

17.maihimmler kan være truende, selv i Norge

Jeg og Monica har akkurat det vi trenger i hver våre vesker,
men dimensjonen er forskjellig
(Gjett hvem som er hvem sin)

...Og jeg har blitt gira på å blogge litt fordi jeg får inspirasjon fra andres blogger.
Takk, synd dere ikke vet hvem dere er fordi jeg er så elendig til å etterlate meg kommentarer.

Printer

Nå om dagen, føler jeg at jeg har ekstra stor grunn til å sparke i printeren
Sannheten er den at jeg er redd at vaktmesteren kommer til å merke det


Jeg har aldri greid å skrive ut noe fra Pcen min på skolen fordi jeg får ikke kontakt med printeren, og den skal jeg liksom finne på laffen, men jeg kommer meg ikke på laffen!!

Så nå har jeg plaget livet ut av Rayo og Robert, de stakkerne har måtte skrevet ut hele prosjektet mitt, og det hele resulterte i at jeg og Rayo kom for sent til gymtimen fordi det oppstod ENDA flere dataproblemer når jeg nesten hadde skrevet ut hele tingen, men så tok de aldri oppropet i gymtimen fordi vi hadde vikar så det var liksom ikke vits å stresse viste det seg da vi hadde stressa noe himmla.

Lyspunktet med hele opprøret var at vi ikke kom opp i skriftlig.
Også fikk jeg møte min kjære i 15 min før jeg skulel besko en halv verden.

(Bildet er mekket i Paint. Svein sier at det visstnok har blir laget utrolige ting i det programmet. Kan ikke skjønne hva han mener.)

Oppgaver på oppgaver på oppgaver

Først må det nevnes at livet er herlig

For det andre: er det lovlig å streike på skolen dersom det blir litt for mye?

Mai er en måned der absolutt alt skal bli presset, pushet og strappet inn,
hva med en dag med tekopp, pysjamas og sjokolade?





Nei, ha'kke tid












Fillern


så var det lite på kontoen igjen, da







Til slutt må det nevnes at livet er herlig





Jeg kommer til å savne de travle dagene når alt roer seg,
så jeg får nyte rushtiden mens den foregår







Hey
Feriepenger om 18 dager, jo!




Nevnte jeg at livet var herlig?

Myk, Bløt og Kake

Jeg har blitt myk. Min herved verdslige nye yndlingssang for tiden (yndlingssanger forandrer seg nemmlig HEEEELE tiden med meg) har kommet med vårånden i hytter og skap og den synges av en boyband-ala' myk dude med silkestemme og blondt hår. Jeg begynner å bli bløt tror jeg. Ser tendenser til det nå om dagen.

Men den er så lekker! Det var like før jeg gråt da jeg såg musikkvideoen. Kan man få bedre dramaturgi sammen med en så rørende tekst, en så fin melodi, en så flink artist og en så spesiell musikkvideo?
Man har liksom ikke noen valg. Man må bare like den. Og, If tomorrow never comes, Ronan Keating, would you know how much I love your song?


Med alt dette bløte snakket fikk jeg lyst på bløtkake.
Søtt.

Fotofag

På skolen i dag jobbet vi litt med studiofotografering, utrolig gøy!

Bilde 1

Bilde 2

Bilde 3

Her blir bildene tatt. Jeg vil anbefale alle stikke innom et studio

og se hvordan det funker, innmari fascinerende!

Lillebror

Du ser på meg med dine uskyldige øyne
Det var ikke meg, sier du


Jeg glor tilbake, men det ender i et
mislykket forsøk


på å være sint på en lillebror med blomster i hånden

Hvitt tak er bedre enn ingen tak

Det å være syk er litt av et tidsfordriv. Man gjør absoulutt ingen verdens ting mens man synes synd på seg selv og mens man tenker på alt man kunne/burde ha gjort i stede for å bare ligge og stirre i taket.
Jeg ligger og tenker på leksene jeg aldri kommer til å bli ferdig med, lønna som blir skrumpet inn denne måneden fordi det har vært helligdager og at jeg nå er syk, og at jeg ikke kan gjøre akkurat det jeg vil. Det som er flott, er at jeg har funnet ut at jeg aldri skal jobbe på kontor, fordi det e sitte eller ligge er ikke noen av mine nådegaver, for å si det sånn.

Nå har jeg utnyttet to Klinexpakker og bruk lillebror som tjener. Jeg har sett på TV (kjenner du meg, så vet du at jeg nemmelig ikke bruker å se på TV) og for første gang har jeg sett nesten hele nyhetene på ett år. (Ja, jeg går på media, men er elendig til å henge med.) Jeg har hostet og harket og spist mat uten å vite hva jeg har spist fordi smaksløkene mine sa takk og farvell og alt jeg tar i meg har kun en konsistens og ingen nyanser av smak en gang. Til og med hostesaften var smakløs, jeg kjente det brant litt, men det var også hele sermonien. Så det er noe positivt ved å ikke kunne definere smak også da. (Åjdadda.)

Meeeen, når alt kommer til alt, så hjelper det ikke å klage. Det hjelper faktisk ikke en døyt. Så jeg vurderer bare å ligge her og gjøre ingenting. (Som om jeg ikke gjør det fra før av, liksom.)

Alle kan vel kjenne seg igjen i den hypotesen at når man er syk, så greier man liksom ikke å tenke så meget langt framover, så man ser for seg at man blir liggende som en hostende sel resten av livet. Usanett, dette er bare en influensa. Så Benedicte, ta deg nå sammen. Det er ikke såå synd i deg.

En stor trøst er å tenke på Jesus som døde for alle syndene og sykdommene våre. Han døde for løgnene mine, mine feile tanker og handlinger, migrene, influensa, brukne bein og sårede hjerter. Så jeg blir frisk:D Amen!



Uansett, et lite tips fra en syk en:
Er du syk, og har noen i nærheten, utnytt situasjonen og gjør den til ditt eget beste:D
hohohoho

Synet fra gulvet

Jeg bøyer meg i støvet. Oslo roper på meg.

"Gi oss Jesus," sier byen. Det er ingen overraskelse,

alle trenger den fyren.

Det er bare sjokkerende hvor glad jeg er i den byen.

Og at jeg blir bare gladere og gladere i den.

Kanskje det ikke er så rart.

De kan ordspill

De kan kjøre fort. Eller fortere, da. Lovelig

De serverer organisk te og nutrilett til søtningsstoff. Nei pappa, jeg synes ikke synd på deg

De har kunst

Og roomservice. Halleluja

Joda, Oslo roper på meg. Oslo City også, for den del.

Who knows hva jeg gjør om noen år.

Deli De Herlig

Yayh!
Tomorrow!


Stikker du innom Indiska og sniker deg forbi reolene av smykker, klær, skjerf, hatter, sandaler, sko, vesker, gensrer, skjørt, bukser, shortser, tightser og kjoler finner du meg sikkert der.

Svinger du innom løvene på Stortinget vil du finne meg i photopossision.

Jaller du forbi Deli DeLuca ser du meg med en kald Frappuchino i hånden.

Sier du "hei" til meg på gata mens jeg romstrer i veska etter mobilen som ringer i en halv evighet, så er det ikke sikkert jeg greier å konsentre meg om å svare og lete samtidig, så det blir mer en stresstituasjon.

Prikker du meg på skuldra ved bussterminalen, kommer jeg garantert til å snu meg og bemerke at noe av det mest irriternede jeg vet er når folk prikker meg.

Kommer du innom Spekrum står jeg og smiler til Gaither som synger på scena.

Sitter du på banen opp til Sinsen kan du godt slå av en prat visst jeg ikek sitter med mobilen og ikke greier å konsentrere meg om å snakke og skrive samtidig, for det er jeg heller dårlig til.

Ser du innom Skopunkten, hvor jeg egentlig ikke burde bære, så finner du meg sikkert.

Svipper du oppom SAS så kan jeg slå en dårlig vits om at hotellet heter det samme som et flyseslkap.

Kommer du opp til slottet ser du meg stå stiv ved siden av en vakt og prøver febrilsk til å få han til å smile.

Går du forbi Plata finner du meg sikkert ikke.




Skal ikke du til Oslo til helgen, så har du akkurat lest noe som ikke er vesentlig for deg.


God påske!

Et lite tilbakeblikk

"Jeg ligger her og tenker på at i morgen er dagen fremtiden min skal være i boks.
Da skal det stå på skjermen hvor jeg skal dra, jeg skal trykke på taster, jeg skal kunne forutse de neste årene i livet mitt og vite at det er dette jeg vil gjøre her i livet, det er dette jeg er skapt til og det er dette jeg mestrer.
Og jeg vet ikke om jeg kan kalle det en god følelse.
Kanskje en blandet en.
Jeg har ikke helt kontroll over hva jeg vil eller hva jeg egentlig bør gjøre."


Denne teksten fant jeg i dag, og det er vel akkurat ett år siden jeg skrev det. Det ble skrevet dagen før jeg skulle søke meg inn på videregående, og jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre, hvor jeg skulle til høsten og hva/hvordan/hvorfor/hvem jeg skulle bruke de tre neste årene i livet mitt på.


Også falt valget på media.

Hvor jeg STRORTRIVES.



Er det noe jeg har lært, så er det å stole på Gud. Tro meg, han leder.

Salme 23

Herren er min hyrde En Davids-salme.

1 Herren er min hyrde,

jeg mangler ingen ting.

2 Han lar meg ligge i grønne enger;

han fører meg til vann der jeg finner hvile,

3 og gir meg ny kraft.

Han leder meg på de rette stier

for sitt navns skyld.

4 Selv om jeg går i dødsskyggens dal,

frykter jeg ikke for noe vondt.

For du er med meg.

Din kjepp og din stav, de trøster meg.

5 Du dekker bord for meg

like for øynene på mine fiender.

Du salver mitt hode med olje,

mitt beger flyter over.

6 Bare godhet og miskunn

skal følge meg alle mine dager,

og jeg får bo i Herrens hus

gjennom lange tider.

Skeptisk

Akkurat nå i skrivende stund kom jeg til å tenkte på dette med å være skeptisk. Være skeptisk til Gud, Bibelen og ting man ikke ser. Til engler og demoner, et liv etter døden, en mening med livet, skeptisk med å finne kjærligheten, få svar på alt og skjønne alt.
Det er altså en grunn til at jeg ikke er skeptisk til dette: Jeg hadde blitt gal!

Bibelen forteller om noe så enkelt som å tro. Det er ikke vanskeligere. Og skal man være skeptisk til det, så kommer man seg ikke særlig lengre.

Mennesket stiller seg opp og spør: Hvordan tro på Gud når man ikke kan se han? Da vil jeg svare: Du kan ikke se vinden, men du kjenner og ser hva den gjør.
Mennesket stiller seg opp og spør: Hvorfor eksisterer jeg?
Jeg vil svare: Du er skapt med en helt ufattelig bra konstruksjon, et mesterverk! Du er ikke tilfeldig, du er godt planlagt! Bare tenkt på hjernen din, på årene dine, på blodet som sirkulerer, pusten som holder deg i gang, føttene som beveger deg. Kan du se hjernen din? Men du kan kjenne den og høre hva den tenker.

Hvorfor være skeptisk når ting er så enkelt? Og klart, jeg er bare et menneske, jeg stiller meg også skeptisk til ting. Men noe jeg aldri kommer til å tvile på er at Guds eksistens er et faktum, og at du er skapt med en plan – helt perfekt til deg. Jeg kommer aldri til å stille et spørsmål som roper: Hvorfor er jeg til? Hva er meningen med livet?
Jeg er ferdig med de spørsmålene og de stoppestedene i livet, jeg har liksom kjørt videre forbi skiltet som er merket med TRO. Og jeg har det med på veien videre.
Jeg har vært en skeptiker, men jeg har nå blitt sikker i min sak. Tro. Tre enkle bokstaver som gjør det mulig for meg å akseptere at jeg har fått livet som en gave.

Skeptisk, sier du?




(Takk Rayo for å stille opp som uvitende modell. I own you one.)

Vænt og sjå

Unnskyld.

Jeg kan være en UTROLIG stressa person, men enkelte ting tar jeg i motsettning for gitt.
Og i dag var det mammas tur til å lide - igjen.

Unnskyld for at jeg ikke kjøpte morsdagsgave. (Du får noe fint i morgen.)
Sånn, nå har jeg til og med publisert det, og da bare MÅ du få noe tilbake.

Etter å ha ranglet med Jesu etterfølgere, Disipler, JiiiiizFreaks og RusaPåGud- venner til klokka 02.00 i natt, hadde hele morsdagskalaset vandret fint forbi minnet mitt, og når pappa kom kl. 10.00 i morges og lurte på om jeg hadde mekka noe til mamma, en gave og et kort så så jeg bare rart på han og sa: Nei.

(Jeg tenkte: Fillern. Jeg som tenkte å lage kort i natt og kjøpe gave under pause på arbeid. Så langt kom jeg aldri. Hvilken overraskelse, Benedicte.)

Og det kom vel ikke som et sjokk. Som oftest produserer jeg gaver og kort fem minutter før det skal overrekkes, noe som gjør hele sermonien til et hastverk, og det blir kanskje aldri så bra som jeg kunne ønsket det kunne ha blitt. (Jeg er 110% klar over at det er min egen skyld.)

Pappa: Benedicte! Mamma vænta! Kor e korte?
Benedicte: Slapp no av! Det e ikkje i som stressa her! Det e alle andre!
Pappa: I he stått og venta på at du skulle komme, no! Ska ikkje sove vækk ungdomstia di...! Du fer skrive: Vent og sjå på kortet, også kjøpe du nåkkå sænare.
Benedicte: Jadda. I stressa ikkje i. *Går i skapet og leter etter et kort som ikke er brukt.*
Papap: Ja, ta den kattå der. Den va fin, den.
Benedicte: Nja... *Skriver kortet ved kjøkkenbordet med to forskjellige penner ettersom begge streiker omhverandre.* Tenker: Ahh..! Jeg gjør dette mot meg selv hver "høytidsdag"!

Benedicte levere kortet til mamma og sier: Her, du ska få nåkkå fint i mårrå, i he liksom ikkje komme så langt ænnå.
Mamma: Neimen... Det kortet mæ den kattå kjøpte i på plantasjen fer ei krone..!
Benedicte: Hysj, i e glad i d, i.

Så, mamma, du har sikkert begynt å blitt vant til dette. At jeg skriver bursdags-og julekort ved frokostbordet, at jeg stikker innom bensinstasjoner i et desperat forsøk på å vise hvor glad jeg er i deg med spylerveske og sjokolade, og mekke små dikt med nødrim.
Og det er ikke bare min kjære mor, men også min far, mine søsken og mine venner som lider av min nja-det-e'kke-så-alvorlig-før-noen-minutter-før-gaven/kortet-skal-levers-syndrom.

En får værra som en e om en itj vart som en sku.
Amen !

Bursdagsfest!

Jeg har tenk litt i det siste. (Det var kanskje ikke så nytt, men dog, nå publiserer jeg det.)

Blandt alle mine tanker, så har jeg tenkt på det å være et menneske. Det gikk opp for meg ved frokostbordet i dag, jeg elsker frokoster. Jeg får sånne åpenbaringer mellom tekoppen og eggerøren at det holder leeenge.

I morges var det altså det å leve som var i tankegangen. Etter å ha lest litt i Salomos Ordspråk om visdom, kom jeg til å tente på det å kunne få lov til å leve. Det er noe jeg for såvidt ofte har tenkt på, men i dag fikk jeg et helt fantastisk syn over det, igjen. Jeg lever! Halleluja!

Hva er egentlig ditt bidrag til å leve? Null! Hva er mitt bidrag for å leve? Ingenting! Jeg har ikke gjort en eneste handling for å få lov til å oppleve denne bragden; å være et elsket menneske med en plan, en fremtid, et mål, en hensikt.

Jeg har ikke løftet en pekefinger, men likevel kom livet til meg. Hvilken gave!

Det er akkurat det dette livet er; en gave! Og det er også en gave å kunne få lov til å åpne livet og se hva i har fått, utforske et til det fulle og hele.

Tro det eller ei, men det er den hele og fulle sannhet, livet er gitt til oss, selv om det noen ganger kan føles mer ut som en byrde og sorg enn en presang.

Men så er det også noe med måten man pakker det opp på, og hvordan man feirer resten av bursdagen.

Med en positiv holdning, ved det å trakte etter å ønske å gjøre det rette og søke det gode tror jeg at resten av festen min vil være god så lenge jeg ønsker det beste for at gjestene mine skal oppleve det beste, og at jeg gir ære til selve verten og festplanleggeren:)

jeg tror virkelig det hjalp å lese om kunnskap og visdom i morges.

Vær i Fred

Vær i fred i forhold til fremtiden - Du er der du skal være
Vær i fred i forhold til din fortid -Du har svært opp det som er å skvære
Vær i fred i forhold til tiden du bruker - Du har brukt den rett
Vær i fred i forhold til livet du lever - Selv om det ikke alltid er lett
Vær i fred i forhold til livet du nå skal utforske - Prøv deg fram
Vær i fred i forhold til menneskene rundt deg - Hold hjertet ditt varmt
Vær i fred i forhold til evnene du bruker - De er tilrettelagt spesielt til deg
Vær i fred i forhold til vennene du velger deg - Uansett hva som skjer, har du meg


Vær i fred i forhold til
fremtiden,
fortiden,
tiden,
livet,
mennesker,
evner
og venner;
Gud er med

Støvlagte og glemte teskter

" -Dersom himmelen er femti meter høyere enn der hvor Sas Braatens når, så sitter jeg i flyet, sier Antonie og ler.
Jeg ler tilbake mens jeg gynger frem og tilbake på den store, runde puffen i cordfløyel pappa fikk av oldemor for flere tiår siden.
-Så flott da, kniser jeg, dere er liksom himmel og stjerne og ost og ostehøvel og gaffel og kniv, understreker jeg og Antonie henger seg på leken og sier sal og hest og salt og pepper og ketchup og sennep til jeg avrunder med Pølse og brød.

Men så tenker jeg at pølse og brød kan sies på så mange forskjellige måter, vi har pølse i brød, pølse med brød, for å ikke snakke om pølse uten brød, men det ville ikke passe inn i sammenhengen, så den skipper vi, og jeg sier ikke noe til Antonie, for da ville hun bare bli fornærmet, dra med seg veska og gå av sted. "

-------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg har rota det til, tenker jeg og trekker hetta over hodet, stapper hanskene inn i munnen for å dra igjen glidelåsen og spytter ut lo.
-Hei du, du mista ene votten! En mann springer etter meg med en lilla hanske i hånda.
-Det er ikke en vott, det er en hanske, sier jeg og drar den til meg.
-Det er lov å være blid, sier han og smiler.
-Takk, sier jeg og snur meg.

-------------------------------------------------------------------------------------------

Og vi ler mot vinden
Men plutselig starter du
og du gråter
Du har vondt, sier du
jeg sier ingenting
Jeg er dårlig til å takle
uventede situasjoner

--------------------------------------------------------------------------------------------

-Kom, så går vi, sier han og tar henne i arme, klar til å gjøre retrett.
Hun ser utover hele plassen, sukker tilfreds og tar det siste draget av den glødende sigaretten før hun åpner fingrene og ser at det samler seg glødende prikker ved føttene hennes.

--------------------------------------------------------------------------------------------

Det er tre minutter siden han sa farvel. Og det er tre minutter siden hun gråt, tre minutter siden hun begynte å sparke og tre minutter siden hun ikke visste hva hun skulle gjøre.
Hun bruker å drømme seg bort til lyden av Shaun Groves, hun gråter til Seven days and a miracle og de få gangene hun hopper, så er Hillsong grunnen.Hun fascineres av Sondre Lerche, Paolo Nutini er favoritten og Arvid Pettersen er musikeren. Likevel setter hun på Leeland.Det er noe rart med henne i dag.

--------------------------------------------------------------------------------------------

Hate er for sterkt. Elsker er for svakt.
Jeg kan ikke ta flere åndedrag.
Jeg skuffer og baner, rydder vei.
Sårer ingen andre en deg.

--------------------------------------------------------------------------------------------


Hahahaha.. enormt morsomt! I dag gikk jeg igjennom noe av tekstmappen min på dataen, sykt mye rart jeg har skrevet siden ungdomsskolen! Og dette er et kjempelite utvalg av det jeg har orket å lese igjennom...!
Nesten skummelt...:)

Indescribable

Et kjælighetsbrev

Mitt Barn…

Du vet kanskje ikke hvem jeg er, men jeg vet alt om deg…Salme 139:1 Jeg vet når du sitter og når du står oppreist…Salme 139:2 Jeg er vel kjent med alt du er…Salme 139:3 Til og med hvert eneste hårstrå på ditt hode vet jeg om…Matteus 10:29-31 For du ble skapt i mitt bilde…1. Mosebok 1:27 I meg lever du og beveger deg og er til…Apostlenes gjerninger 17:28 For du er min slekt… Apostlenes gjerninger 17:28 Jeg kjente deg allerede fra før du ble unnfanget …Jeremia 1:4-5 Jeg bestemte deg da jeg planla skapelsen…Efeserne 1:11-12 Du var ikke en feiltagelse, for alle dine dager er skrevet opp i min bok…Salme 139:15-16 Jeg fastsatte den eksakte tiden for din fødsel og hvor du skulle bo… Ap.gj. 17:26 Du er skremmende og vidunderlig skapt…Salme 139:14 Jeg vevde deg sammen i din mors mage…Salme 139:13 Og jeg dro deg fram den dagen du ble født…Salme 71:6 Jeg har blitt fremstilt feil av dem som ikke kjenner meg…Johannes 8:41-44 Jeg er ikke langt borte fra deg eller sint, jeg er sann kjærlighet…1 Johannes 4:16 Og det er mitt dypeste ønske å få gi deg min kjærlighet …1 Johannes 3:1 Rett og slett fordi du er mitt barn og jeg er din far…1 Johannes 3:1 Jeg tilbyr deg mer enn din jordiske far noen gang har kunnet tilby…Matteus 7:11 For jeg er den perfekte far… Matteus 5:48 Hver god gave som du mottar kommer fra min hånd …Jakob 1:17 For jeg er din forsørger og den som møter alle dine behov… Matteus 6:31-33 Min plan for din fremtid har alltid vært fylt med håp…Jeremia 29:11 Fordi jeg elsker deg med en evig kjærlighet…Jeremia 31:3 Mine tanker for deg er like talløse som sandkornene på stranden…Salme 139:17-18 Og jeg fryder meg over deg med jubel…Sefanja 3:17 Jeg vil aldri slutte med å gjøre godt mot deg…Jeremia 32:40 For du er min verdifulle eiendom …2. Mosebok 19:5 Av hele mitt hjerte og hele min sjel ønsker jeg at du skal slå rot …Jeremia 32:41 Og jeg vil vise deg store og vidunderlige ting…Jeremia 33:3 Dersom du søker meg av hele ditt hjerte, vil du finne meg…5. Mosebok 4:29 Ha din lyst i meg, og jeg vil gi deg alt ditt hjerte ønsker…Salme 37:4 For det er jeg som gir deg disse ønskene…Filipperne 2:13 Jeg er i stand til å gjøre mer for deg enn du kan klare å forstå…Efeserne 3:20 For jeg er din største oppmuntrer…2 Tessaloniker 2:16-17 Jeg er også den Far som trøster deg under alle dine problemer…2 Korinterne 1:3-4 Når du har hjertesorg, er jeg nær deg…Salme 34:19 Som en hyrde bærer et lam, har jeg båret deg nær til mitt hjerte…Jesaja 40:11 En dag vil jeg tørke vekk hver eneste tåre fra dine øyne…Åpenbaringen 21:3-4 Og jeg vil ta vekk hver eneste smerte du har lidd her på jorden…Åp. 21:3-4 Jeg er din Far, og jeg elsker deg slik jeg elsker min sønn Jesus…Johannes 17:23 For min kjærlighet for deg er forløst i Jesus …Johannes 17:26 Han er det nøyaktige bilde av min eksistens…Hebreerne 1:3 Han kom for å demonstrere at jeg er for deg, og ikke imot deg…Romerne 8:31 Og for å fortelle deg at jeg ikke teller dine synder…2 Korinterne 5:18-19 Jesus døde slik at du og jeg kunne forsones …2 Korinterne 5:18-19 Hans død var det ultimate uttrykk for min kjærlighet til deg …1 Johannes 4:10 Jeg ga opp det jeg elsket for å prøve å få din kjærlighet…Romerne 8:31-32 Dersom du mottar min sønn Jesus som gave, da mottar du meg…1 Johannes 2:23 Og ingenting vil noen gang skille deg fra min kjærlighet igjen…Romerne 8:38-39 Kom hjem og jeg vil holde det største selskapet himmelen noen gang har sett …Lukas 15:7 Jeg har alltid vært Far, og vil alltid være Far…Efeserne 3:14-15 Mitt spørsmål er…Vil du være mitt barn?…Johannes 1:12-13 Jeg venter på deg…Luke 15:11-32

Kjærlig hilsen fra din himmelske far, den allmektige.





Ta det til deg. Det er sannhet.
Det varmer.

"Dei penaste jentene på Tv" - en katastrofe

”…Helhetsinntrykket er altså et håpløst tilfelle hvor det ikke kommer til å bli en løsning før de finner en annen person til å erstatte tapet etter hverandre… ”

Nå er jeg nesten grundig lei. Jeg har stirret på et dikt som jeg skal analysere uten noen som helst slags overhode i det hele tatt erfaring. Jærra, dette blir bra! Jeg har lest en masse tulle-dikt-analyser igjennom min storhetstid da jeg satt på tragisk.com og leste det morsomme fant, og det har hatt en høyst dårlig påvirkning på meg. Jeg kunne sitte timesvis på den nettsiden i mine tidlige tenåringsår og lese vrøvl, åja, det er genial skriving, men nå får jeg kjenne den bitre ettersmaken.

Jeg kommer nå altså til å levere en analyse hvor jeg nevner:
” Diktet ville ha vært helt annerledes uten denne mangelen på kommunikasjon, han hadde ikke trengt å ikke tenke på henne han alltid tenker på, hun hadde sikkert fortsatt skrevet i dagboken sin, men hun hadde ikke sett så dystert på livet og vært så drastisk at hun trengte å springe ut i natten med nakne skuldrer. Dette er med andre ord en kjærlighetshistorie hvor de aldri fikk hverandre. Men vil de i dette sekund hvor diktet skrives ønske å virkelig bli sammen? Noen vil kanskje se på diktet i tråd med standardoppsettet ” Romeo og Julie” av Shakespeare. De to siste verselinjene (”Men ho med dagboka skal gå ut i natta og bli våt / på dei nakne skuldrene.”) kan tolkes slik: jenten drukner seg selv. Noen vil påstå at de fikk aldri hverandre, ulykkelig kjærlighet. Likevel tror jeg at hun heller går inn i en ny epoke hvor hun er fri fra å tenke på han, og siden han ikke tenker på henne denne dagen, er han også er over henne. Tiden de er i nå er tung , men det vil komme seg over det, han vil våkne opp (i diktet er han trøtt) og hun vil være fri fra tanken på han (hun vasker seg).”

Jeg fortviler. Når jeg skal lese over det jeg har skrevet husker jeg ikke hva jeg har ment med det, også har jeg et alt for tungvindt språk. Når selv jeg har problemer med å tolke det jeg har skrevet…
Unnskyld norsklærer, jeg skal gjøre det bedre neste gang. Unnskyld Finn Øgerlænd, du har et stilig dikt, men jeg er ikke den rette til å tolke det. Unnskyld meg selv for å gjøre lekser på min eneste fridag.

Takk.

Jesus!

Vil bare si at jeg er inderlig inderlig glad i deg :)

Push det button

My hero

You have stolen my heart

You took my old life and made me new

One prayer away

There you are

With me

Always and forever

I love you

What else can I say

I'm in love with you

Jesus

To my hero

You are the senter of my universe

To show this - I use Converse

(Overhode ikke saklig i det hele verdens tatt)

Til alle mine små selv om jeg ikke er Jesus

Nå har jeg og Kristina kokt nesten seks liter med kakao.
Jeg og Monica har rånet rundt på plassen uten ansvar og lov, og jeg prestere å kjøre i revers (eller prøve å rygge) uten å holde på klutchen.
Jeg og Andrea har snakket i timesvis i telefonen, jeg og Smith har skrevet milevis med brev, jeg og Heidi har mimret tilbake til gamle dager og jeg og Ingrid har frisket litt på vårt rumenske vokabular.

Tenk, dere er noen av de få skjønne jeg har i livet mitt. Hvor heldig jeg er!

Gud Velsigne dere, jentene mine! <3

Jul kun 120 kr!

Jadda! Nå har jeg gått så langt å invistere 120 kr i en stk julesteming.
Siden TVNorge ikke funker på grunn av TVNordvests og TVSunnmøres morsomme påfunn om å innvardere stuene til enormt mange romsdalinger (og nei, jeg klager ikke, jeg ser ikke på tv, det er kun nå i julen når det er nødvendig å få med litt av en adventsserie fordi det gir en overfladisk julefølelse), så måtte jeg gå alvorlig til verks. Jeg ville se Nissene på låven, men det ville ikke det nye bakkenettet.

Jeg gikk i tankeboksen.

NRK1, jeg visste ikke om jeg skulle le eller grine. Barnas SuperJul...?
TV2, jeg vet ikke helt hva jeg skal si, Olsen Banden for tredje gang? Det er ikke hver gang alle gode ting er tre.
Også gode TVNorge da, dere kan sakene! Men når kristiansundere og sunnmøringer slår seg sammen for å forenes, så har de bestemt seg. Og da hjelper det ikke å klage, TVNorge kommer ikke rekende på en fjernkontroll når ”e” og ”ej”, for å ikke snakke om ”æ” har fått viljen sin og tatt tast nr. 3 på kontrollen. Akkurat den knappen jeg skulle trykke på for å kunne skue nisser i nissedrakter i en latterlig spøk av en realityserie, var tatt av en intern kanal.
Det skulle ikke bli noen SuperJul. Og jeg liker ikke røde kofferter. Har ikke en enorm kjærlighet til å se på fuktighetsskader i pauserommet til Halsa Kommune. Tiltaket var drastisk, det var ikke så mye å gjøre annet enn å spore opp en jul på TV selv.

Og det skal igjen nevnes, jeg ser ikke på TV. Jeg liker å tenke at jeg har ett liv, og at jeg har bedre ting å gjøre. 45 min i uken er TVen på. Da er det nemmelig House. That’s it. Intet mer - Intet mindre.
Men en tradisjon som har gått over årrekker er vanskelig å trekke tilbake. En jul uten adventskalender på skjermen er ikke jul.
Alternativet var å søke opp en kalender på YouTube, men jeg slo den raskt fra meg. Jeg trengte ordentlige og konkrete saker.

Det var den andre tanken som kom opp som ble løsningen: Gå på jakt.
Alle butikkhyller skulle gjennomgås, på Esso, på Playcom, på Mix, på Statoil, på Music1, valgene var mange, og håpet var stort.
Det kom til å vise seg at vandringen ble velsignet kort, og den forventingsfulle følelsen var tilstede under hele semonien. For jeg fant den. Jeg har funnet den. Seks timer med latter som skal lede meg igjennom ventetiden med overdramatisering og tull.
Takk Mix. Takk Nissene på Låven på DVD-utgave. Takk for 120 kr på kortet.

Men likevel det nevnes: NRK1, TV2, Tv Nordveste og TvSunnmøre: jeg vil ha et par ord med dere.

En tanke fra gulvet

Tenk å leve!

Tenk å nyte!

Tenk å tenke!

Tenk å eksistere!

Tenk å glede!

Tenk å sette pris på!

Tenk å elske!

Tenk å være elsket!



Tenk å ha Gud!

110 %

Hel.
Lykkelig.
Komplett.

Umulig uten
Jesus.

Blader daler ned i skjul

Høst.

Aaaaaaaaaah!


Jeg elsker nesten høsten. Jeg vet det er å ta litt i, man kan elske kjæresten sin, moren sin og til en grad sin tante, men et abstrakt objekt som ikke engang er et objekt, bare ett ord for å sette navn på en årstid kan vare å dra alt streken alt for langt. Men jeg er simplethenn så glad i å gå ute med refleks og votter og dra hetten godt over hodet, ta en kjapp slalom mellom brøytestikkene mens jeg tenker på Peach Paradise Tea og kakao med krem at jeg får kriblinger i magen når jeg tenker på de mørke kveldene som skal komme når høsten trer inn.

Høsten.

Nyt den!

Du får den alt for sjeldent ¤

En sommerferie utenom det vanlige

Under trærne
en middag
en CD spiller og dialog
Knuses tanker og problemstillinger som har stilt seg opp i tog

De har marsjert for lenge
Vi er trøtte av takten
Gå bort ifra våre liv
Stopp denne jakten!

Kunstnere, talentfulle og begavede personer
Ender blant mauren i italienske tidssoner

Gud, ta kontrollen, hjelp oss å forstå
At Du er den inspirasjonskilden vi vil bygge våre talenter på!

Sammen igjennom livet går vi ikke alene
Vi har Gud som veiviser, han er alltid tilstede

Min venn Bussen

Det jeg liker er å sitte på bussen. Jeg trenger ikke å gjøre, jeg liker bare å sitte, se, tenke, filosofere, gruble og nyte det jeg har i hele kroppen.
Jeg liker å sette på musikken på maks volum, se på fuglene som flyr i takt med hverandre, men i utakt med hjerte og musikkrytmen jeg har i sjelen og øret.
Jeg liker bare å vite at det er jeg og bussen, ikke noen andre, ikke alle andre, bare jeg og en for en gangs skyld. Kanskje det er det at jeg liker å være for meg selv, noe jeg så sjeldent er.
Kanskje det er det at jeg liker å vite at det er en plass jeg føler at jeg kan slappe av og tenke på livets finesser og for en gangs skyld gå igjennom tankegangen.

Min venn Bussen.

Tur Retur

Vi lurte alltid på hvorfor tittelen og sangteksten ikke passet sammen, hvorfor noen brukte Q-tips til å rense vinduskarmen og hvorfor vi aldri ble plukket ut når vi rekte opp hendene våre så langt opp at vi hadde smerter fra kragebeinet til der muskelen begynte. Men vi hadde ingen muskler, så det ble en plass på overarmen, og vi trøstet oss selv med at vi kunne lære de ordentlige navnene på kroppsdelene våre når vi skulle bli leger, men det skulle vi ikke, fordi vi skulle bli politi og kunstner, sa vi, visste ikke helt hvilken utdannelse vi trengte, og hvordan vi satt opp en søknad, men vi tenkte at i morgen er det nye muligheter og vi lo oss igjennom dagen til neste morgen da cornflakesen ikke bare var bløt, den var grønn også.

Vi drar til København, brukte jeg å si. Eller Rotterdam, det rimte, så kanskje vi skulle dra dit etter hverandre. Eller med noen års mellomrom, - pengene måtte jo rekke.
Vi lurte oss selv med å tenke at dersom vi hadde hatt penger, ville vi ha levd livet, og dersom vi var gift ville vi vært lykkelige.
Til slutt trodde vi at dersom vi fikk barn, ville vi bli ansvarsfulle, ansvarsbevisste, ha ansvar for egen lære og adferd.

Nå sitter vi i hvert vårt hjørne i denne sirkelen av vondhet og leser anatomi.

Vanish

”Kom, så går vi ut,” sier du, drar meg i armen, trekker ut noen tråder fra genseren min på veien ut døra og ler mot vinden.
Jeg springer etter, følger etter deg og ser på røde tråder som krøller seg bort i et hjørne.
”Her,” du viser meg noe jeg ikke akkurat greier å få tak i.
Jeg myser, sier at jeg ikke ser noe.
”Se en gang til,” svarer du, men jeg ser ikke mer, jeg bare spør.
”Hva skal vi gjøre,” spør jeg og ser litt brydd ut.

Vi går bort til treet. ”Klarer du toppen?”
Jeg begynner å klatre.
Gren for gren.
”Nå kommer jeg og tar deg,” du ler enda mer, og starter å klatre.
Vi klamrer oss til grener og ler i kapp med klærne på tørkestativet.
Går fra gren til gren i takt med hjerteslagene og musikken i sjelen.
Plutselig trer tyngdekraften inn, og stillheten er på førsteplass.

Uten pust og forståelse går vi inn.
Takk for i dag, sier vi og går hvert til vårt.
Inne i stuen viser solen flekkene på verandadøren mer tydelig enn i fjor.

1.februar

Du smaker ren og hvit

Jeg skjelver – du tar på meg

Blir rød og oppkvikket

Nummen

Kulde, jeg har smeltet for deg

Fra en taper

For noen små evigheter siden, det kalles minutter, satt jeg ved dataen og var helt fortvilet. Jeg satt og tenkte på hvorfor jeg ikke kom inn på internett, det måtte ha skjedd noe galt med linja, hvorfor livet mitt var så kjedelig og dagene en uendelig lang rutine som skulle utfylles. Jeg kjente jeg ble irritert over hvorfor jeg ikke så ut som Paris Hilton og hvorfor jeg ikke hadde en kjæreste som kunne fylle ut tomrommene mine på skolen, hjemme, i helgene og på søndager. Søndager er kjedelige.

Jeg irriterte meg over pengene mine. Hvorfor jeg ikke hadde rå til alt jeg ville. Hvorfor jeg ikke hadde en bærbar data og en fremtid som var utpekt. Jeg var så innmari egoistisk, syntes synd på meg selv. Det var en helt normal halvtime.

Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Så jeg begynte å be for dataen. Åpnet opp øynene, forventet at google.no skulle sprette opp og by meg et nytt liv. Jeg sukket, slo av datamaskinen uten å trykke på avlutt og rød knapp, bare trykte på av/på knappene og gikk ut med tallerkenen. Og glasset. Stappe uten ketchup er ikke særlig godt.

Jeg gikk inn igjen, slo på maskinen, det tok en stund, jeg tenkte at det var min skyld, min skyld, nå hadde jeg sikkert ødelagt noe igjen. Men jeg hadde feil. Som jeg så ofte har. Men denne gangen var det en positiv feil. Som oftest sliter jeg med de negative.

Dataen klikka. Den stoppet helt opp. Men jeg rakk å lese brevet ditt. Jeg rakk å få høre om potteplanten og om våre to ører, men bare en munn. Jeg rakk å tenke på hvor dum jeg følte meg, og hvor rett jeg hadde til å synes at jeg selv var dum.

Nå sitter jeg her. Skriver og vet ikke hva jeg skal si.

Tusen takk Monica, for å åpne deg selv til meg. Tusen takk for at du er en så god lytter. Og jeg ber til Gud om at jeg skal få være til like stor hjelp for deg som du er for meg. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte eller hvor jeg skal slutte. Men Monica, du skal vite at uansett hva jeg sier, uttrykker eller skriver til deg, skal du vite at du er på andre plass når det kommer til folk som er nær meg. Førsteplassen er dessverre utkonkurrert av Jesus. Men du er på en trygg andreplass. Jeg snakker til deg og til Jesus om alt. Det høres bra ut, gjør det ikke? Men slapp av, jeg skal ikke be deg om å fikse problemene mine, kaste bort syndene mine eller dø for meg. For meg er det godt nok å vite at du vil ha meg. Du og Jesus er ganske lik. Det føler jeg i alle fall. Jeg elsker dere begge to. Og jeg håper at dere begge elsker meg.

Benedicte

Vaniljesaus på Teaterhøyskolen

Jeg vet hvordan det er å vaske buss i fem minus så det jeg nylig har vasket fryser. Jeg vet hvordan en underholder 70 mennesker på en scene når du egentlig ikke vet hva du skal gjøre, og plukke jordbær mens en fortvilt kaver med et fuglenett i håret, mellom hendene og føttene.
Men jeg vet ikke hvordan et kinesisk tastatur ser ut, hvordan det er å gå i gater av gull og hvordan det kjennes ut å kysse en fyr med yoghurt smak i munnen.
Men det kommer jeg til å finne ut, så jeg tar det ikke så tungt.
Jeg har ennå mange år å leve.

Det er ikke så vanskelig dette livet, sa en lærer til meg da jeg skulka en matteprøve og aldri kom med en melding.
Jeg ville fortelle ham om livet mitt, at jeg kanskje ikke har det like enkelt som han, men alt ser tilsynelatende bra ut, så jeg beholder fasaden og førstesiden, men håper og ber om at ingen blar om på neste side.
Jeg sa ingenting, men den dagen følte jeg meg misforstått på en underfundig måte, det hele var en fantastisk god misforståelse. Kanskje jeg ikke er en dårlig skuespiller. Kanskje er jeg flink til å skjule det jeg ikke vil skal komme ut.
Alle tankene og tingene jeg strever med er fortsatt inni meg, de vises ikke.


Du svømmer i vaniljesaus sa en venn av meg en gang, og jeg tenkte at jeg ikke burde kalle han en venn, for han kunne umulig kjenne meg.

Jeg vet at noen ganger er det så kaldt inni meg at organene fryser og jeg springer rundt i et flammehav i et håp om å tine opp, inni eller utenpå, jeg bryr meg ikke så lenge det blir litt varmere.
Og jeg vet jeg har en enkel tendens til å stole på mennesker, men lett bli skuffet, såret og sint.
Men jeg har Jesus. Hva i all verden jeg skulle gjort uten Ham, vet jeg ikke.


Takk og lov – en ting jeg kan slippe å tenke på.

Jeg sitter her og tenker litt over livet i en rosa strikkajakke som ikke er min, men mamma sin. Det var noen M’er etter hverandre, det.