Wednesday, February 18, 2009

Pasta og T


Nå sitter jeg oppe med Karl og skriver kåseri så tastaturet falmer mens min mann står og lager pasta.
Hey, der kom han inn med en T-kopp! Med masse T!

Har jeg noen gang sagt hvor glad jeg er i han? Jeg merker at det står en del om min kjære på denne bloggen, men han er en så viktig og herlig person at han må skrives om. Og dessuten er det jo opp til hver enkelt om de vil lese eller ikke. Så jeg konkuderer om å skrive en masse om denne herlige fyren.
I går kom han med et to siders langt kjærlighetsbrev til meg med vakre ord og illutrasjoner samt tre sjokoladeboller. Sukk. Snakk om lykke.

Så nå får jeg altså ikke lov til å lage middag, jeg får ikke lov til å ikke gjøre noe, jeg får bare lov til å gjøre lekser i dette øyeblikket. (Og lekser kan kombineres med blogg da jeg trenger INSPIRASJON til å skrive om kollektivtransport på en humoristisk, lett og muntlig måte, i følge norskboka.)


6 comments:

Astrid said...

Dette greier du nok fint, Benedicte :) Skriver du kåseri?

Magdalena Krupa said...
This comment has been removed by the author.
Magdalena Krupa said...

So nice to read about real love!!!!! Wish you all the best:)

.:*:. Miss Nerland .:*:. said...

du får skrive om hvordan de som bestemmer over kollektivet vil at folk skal bruke mer kollektiv transport og for å satse på at det skjer så setter de opp prisene på kollektiv transport:p

Benedicte said...

ja, kåseri e liksom arti, men i greie ikkje å være så arti... berre mær reflekterende, he i komme fram t.

hm...

det får bli noe meget uhøgtidelig reflektering over busser og biler som tuter og bråker
...eller ka det hæte.

Benedicte said...

ja, kåseri e liksom arti, men i greie ikkje å være så arti... berre mær reflekterende, he i komme fram t.

hm...

det får bli noe meget uhøgtidelig reflektering over busser og biler som tuter og bråker
...eller ka det hæte.