Bursdagsfest!

Jeg har tenk litt i det siste. (Det var kanskje ikke så nytt, men dog, nå publiserer jeg det.)

Blandt alle mine tanker, så har jeg tenkt på det å være et menneske. Det gikk opp for meg ved frokostbordet i dag, jeg elsker frokoster. Jeg får sånne åpenbaringer mellom tekoppen og eggerøren at det holder leeenge.

I morges var det altså det å leve som var i tankegangen. Etter å ha lest litt i Salomos Ordspråk om visdom, kom jeg til å tente på det å kunne få lov til å leve. Det er noe jeg for såvidt ofte har tenkt på, men i dag fikk jeg et helt fantastisk syn over det, igjen. Jeg lever! Halleluja!

Hva er egentlig ditt bidrag til å leve? Null! Hva er mitt bidrag for å leve? Ingenting! Jeg har ikke gjort en eneste handling for å få lov til å oppleve denne bragden; å være et elsket menneske med en plan, en fremtid, et mål, en hensikt.

Jeg har ikke løftet en pekefinger, men likevel kom livet til meg. Hvilken gave!

Det er akkurat det dette livet er; en gave! Og det er også en gave å kunne få lov til å åpne livet og se hva i har fått, utforske et til det fulle og hele.

Tro det eller ei, men det er den hele og fulle sannhet, livet er gitt til oss, selv om det noen ganger kan føles mer ut som en byrde og sorg enn en presang.

Men så er det også noe med måten man pakker det opp på, og hvordan man feirer resten av bursdagen.

Med en positiv holdning, ved det å trakte etter å ønske å gjøre det rette og søke det gode tror jeg at resten av festen min vil være god så lenge jeg ønsker det beste for at gjestene mine skal oppleve det beste, og at jeg gir ære til selve verten og festplanleggeren:)

jeg tror virkelig det hjalp å lese om kunnskap og visdom i morges.