Friday, January 25, 2008

Støvlagte og glemte teskter

" -Dersom himmelen er femti meter høyere enn der hvor Sas Braatens når, så sitter jeg i flyet, sier Antonie og ler.
Jeg ler tilbake mens jeg gynger frem og tilbake på den store, runde puffen i cordfløyel pappa fikk av oldemor for flere tiår siden.
-Så flott da, kniser jeg, dere er liksom himmel og stjerne og ost og ostehøvel og gaffel og kniv, understreker jeg og Antonie henger seg på leken og sier sal og hest og salt og pepper og ketchup og sennep til jeg avrunder med Pølse og brød.

Men så tenker jeg at pølse og brød kan sies på så mange forskjellige måter, vi har pølse i brød, pølse med brød, for å ikke snakke om pølse uten brød, men det ville ikke passe inn i sammenhengen, så den skipper vi, og jeg sier ikke noe til Antonie, for da ville hun bare bli fornærmet, dra med seg veska og gå av sted. "

-------------------------------------------------------------------------------------------

Jeg har rota det til, tenker jeg og trekker hetta over hodet, stapper hanskene inn i munnen for å dra igjen glidelåsen og spytter ut lo.
-Hei du, du mista ene votten! En mann springer etter meg med en lilla hanske i hånda.
-Det er ikke en vott, det er en hanske, sier jeg og drar den til meg.
-Det er lov å være blid, sier han og smiler.
-Takk, sier jeg og snur meg.

-------------------------------------------------------------------------------------------

Og vi ler mot vinden
Men plutselig starter du
og du gråter
Du har vondt, sier du
jeg sier ingenting
Jeg er dårlig til å takle
uventede situasjoner

--------------------------------------------------------------------------------------------

-Kom, så går vi, sier han og tar henne i arme, klar til å gjøre retrett.
Hun ser utover hele plassen, sukker tilfreds og tar det siste draget av den glødende sigaretten før hun åpner fingrene og ser at det samler seg glødende prikker ved føttene hennes.

--------------------------------------------------------------------------------------------

Det er tre minutter siden han sa farvel. Og det er tre minutter siden hun gråt, tre minutter siden hun begynte å sparke og tre minutter siden hun ikke visste hva hun skulle gjøre.
Hun bruker å drømme seg bort til lyden av Shaun Groves, hun gråter til Seven days and a miracle og de få gangene hun hopper, så er Hillsong grunnen.Hun fascineres av Sondre Lerche, Paolo Nutini er favoritten og Arvid Pettersen er musikeren. Likevel setter hun på Leeland.Det er noe rart med henne i dag.

--------------------------------------------------------------------------------------------

Hate er for sterkt. Elsker er for svakt.
Jeg kan ikke ta flere åndedrag.
Jeg skuffer og baner, rydder vei.
Sårer ingen andre en deg.

--------------------------------------------------------------------------------------------


Hahahaha.. enormt morsomt! I dag gikk jeg igjennom noe av tekstmappen min på dataen, sykt mye rart jeg har skrevet siden ungdomsskolen! Og dette er et kjempelite utvalg av det jeg har orket å lese igjennom...!
Nesten skummelt...:)

1 comment:

Anonymous said...

Morsomt. Håper du legger ut flere.