Sunday, December 16, 2007

"Dei penaste jentene på Tv" - en katastrofe

”…Helhetsinntrykket er altså et håpløst tilfelle hvor det ikke kommer til å bli en løsning før de finner en annen person til å erstatte tapet etter hverandre… ”

Nå er jeg nesten grundig lei. Jeg har stirret på et dikt som jeg skal analysere uten noen som helst slags overhode i det hele tatt erfaring. Jærra, dette blir bra! Jeg har lest en masse tulle-dikt-analyser igjennom min storhetstid da jeg satt på tragisk.com og leste det morsomme fant, og det har hatt en høyst dårlig påvirkning på meg. Jeg kunne sitte timesvis på den nettsiden i mine tidlige tenåringsår og lese vrøvl, åja, det er genial skriving, men nå får jeg kjenne den bitre ettersmaken.

Jeg kommer nå altså til å levere en analyse hvor jeg nevner:
” Diktet ville ha vært helt annerledes uten denne mangelen på kommunikasjon, han hadde ikke trengt å ikke tenke på henne han alltid tenker på, hun hadde sikkert fortsatt skrevet i dagboken sin, men hun hadde ikke sett så dystert på livet og vært så drastisk at hun trengte å springe ut i natten med nakne skuldrer. Dette er med andre ord en kjærlighetshistorie hvor de aldri fikk hverandre. Men vil de i dette sekund hvor diktet skrives ønske å virkelig bli sammen? Noen vil kanskje se på diktet i tråd med standardoppsettet ” Romeo og Julie” av Shakespeare. De to siste verselinjene (”Men ho med dagboka skal gå ut i natta og bli våt / på dei nakne skuldrene.”) kan tolkes slik: jenten drukner seg selv. Noen vil påstå at de fikk aldri hverandre, ulykkelig kjærlighet. Likevel tror jeg at hun heller går inn i en ny epoke hvor hun er fri fra å tenke på han, og siden han ikke tenker på henne denne dagen, er han også er over henne. Tiden de er i nå er tung , men det vil komme seg over det, han vil våkne opp (i diktet er han trøtt) og hun vil være fri fra tanken på han (hun vasker seg).”

Jeg fortviler. Når jeg skal lese over det jeg har skrevet husker jeg ikke hva jeg har ment med det, også har jeg et alt for tungvindt språk. Når selv jeg har problemer med å tolke det jeg har skrevet…
Unnskyld norsklærer, jeg skal gjøre det bedre neste gang. Unnskyld Finn Øgerlænd, du har et stilig dikt, men jeg er ikke den rette til å tolke det. Unnskyld meg selv for å gjøre lekser på min eneste fridag.

Takk.

2 comments:

Anonymous said...

Jeg kan forstå noe av tolkningen din, men begynner å falle av på de to siste setningene. Men jeg kan være enig i det andre du skrev om at aldri fikk hverandre.

Uansett, godt og avansert skrevet, Benedicte.

hmm... tragisk.com må jeg sjekke ut.

Eirin said...

I bli så facinert av d:)
Du rocka fremdeles, uten me ser i;)

Kiss kiss:)
Eirin, i din old class btw;*