Friday, May 19, 2006

Gullerot og Stolthet

”Du har erobra hjertet mitt,” synger Olsen Banden Junior på Rocker’n. Jeg tenker at det stemmer. Det stemmer egentlig ganske mye. Han har erobra hjertet mitt. Han har vunnet det. Ikke det at jeg tror det var en skjebne kamp, men han har greid det. ”Selv om det kan smerte litt,” fortsetter sangen. Jeg tenker nå også. Å følge Jesus kan nok smerte litt. Kommentarene du facer. Blikkene som kommer etter at du har svart at du tror en fyr levde for 2000 år siden, gikk på vannet, gjorde vann om til vin og to fisker og fem små brød til å mette flere tusen etter å ha bedt for det. Som om ikke det var nok, så får du alle de skjeve smilene når du sier at ja, seff tror jeg han hette Jesus og døde på korset for meg, Benedicte. Dessuten så blir øynene og tennene enda skjevere og mer skeptiske om jeg legger til at han døde også for deg. Det kan kanskje smerte litt. Det smerter litt for stoltheten min. Noen ganger ønsker jeg å synke ned i jorda når noen spør meg ut om Gud og Jesus og spesielt om den "Hellige Ånd som gir folk noe som visstnok skal hete tunger. Men tunger er vel bare innbilling og tull. Folk står og snakker dette rare språket, det må vel bare være noe som blir funnet opp mens de står der i deres fantasi, også tror de at det er hellig?" Det er i disse stundene jeg skulle ha boblet og smilt som mest. Det er i disse scenene jeg trenger stoltheten som jeg har som kristen. Ja, jeg er stolt av min tro, men hva er vitsen om jeg ikke greier å vise det?
Min gode venninne sa at livet var en evig kamp mellom gulrot og sjokolade. Jeg tenkte at jaggu meg hadde hun rett. Det står mellom stolthet og det andre tenker om meg. Livet er en evig kamp mellom din egen tankegang og vilje, og hva andre gjør seg opp om deg. Det er så ufattelig lett å tenke på hva andre sier om deg. Kanskje du ikke vet hva de sier, men du ønsker at om det siest noe, så skal det være godt. Det skal være bra. Se på meg for eksempel. Jeg liker å kle meg litt spesi. Men så stopper jeg i å kjøpe enkelte ”kostymer” fordi jeg tenker på hva folk vil si om det. Så da ender jeg opp med en Vero Moda hettegenser og dongeribukse fra Bik Bok. Jeg snakker ikke alltid høyt i klassen for å bli sett på som et skolelys, men samtidig forsikrer jeg meg om å snakke nok så folk legger merke til at jeg ikke er dum. Jeg prøver å være høflig mot andre voksne så de ikke tror jeg er en bortskjemt liten drittunge, men det er jeg egentlig ikke da.
Det er ikke enkelt. Når du skal leve på hva andre tror om deg. Det er ikke bra. Da er jeg glad jeg har en som bare tenker gode tanker om meg, fredstanker også. Da er jeg sabla glad jeg har en fyr som elsker meg uansett. Ønsker å ha meg like mye. Det er han jeg skal fortelle til andre om. Det er Han jeg vil vise fram. Men det smerter litt på stoltheten min. For jeg tenker ”Å nei, nå tror de jeg er en sånn skikkelig religiøs person som propper evangeliet på de!” Men det er verre når jeg ikke tør å fortelle om Han. Det er det som er verst. Men vet du hva? Han sier at hva jeg enn gjør, går i, sier, så vil han være med meg. Så da gjør det kanskje ikke så mye om jeg tabber meg litt ut, og det går på stoltheten min. Da gjør det kasnkje ikke så mye om jeg blir ertet dersom jeg går i klær jeg syns er kule. Han har erobra hjertet mitt. Jaggumeg har han gjort det. Han har smelta meg totalt. Hva sier vi da? Jo, Amen.

3 comments:

Anonymous said...

Here are some links that I believe will be interested

Anonymous said...

I like it! Good job. Go on.
»

Anonymous said...

Great site lots of usefull infomation here.
»